tag:blogger.com,1999:blog-12486396.post111472020323291258..comments2023-11-03T07:54:35.295+00:00Comments on SKS: Kriminallitteratur = Bok?SKShttp://www.blogger.com/profile/18330102975072001614noreply@blogger.comBlogger3125tag:blogger.com,1999:blog-12486396.post-30591762027906998612009-12-24T06:48:11.442+00:002009-12-24T06:48:11.442+00:00Les hele bloggen, ganske braLes hele bloggen, ganske braAnonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-12486396.post-1114864059776244152005-04-30T12:27:00.000+00:002005-04-30T12:27:00.000+00:00De fleste populære litterære verker blir idag utgi...De fleste populære litterære verker blir idag utgitt som «lydbok»; opplesning på CD. Gjør dette fortellingen til noe annet? Spiller det noen rolle om CD'en med opplesning blir utgitt før, samtidig med, eller etter boken?<BR/><BR/>For et par år siden ble «e-boken» lansert; en tekst «trykket» som et elektronisk dokument som kan vises på PC eller håndholdte apparater. Mange forfattere har også publisert fortellinger direkte på Internett (både med og uten, før og etter bokutgivelse). Gjør dette fortellingen til noe annet enn om den (bare) var trykket og innbundet som bok? Hva om fortellingen er utviklet parallelt som roman og filmmanus (noe jeg vil tro gjelder en del amerikanske krim– og underholdningsromaner), og boken og filmen lanseres samtidig?<BR/><BR/>Opprinnelig ble det vi idag kaller litteratur, fremført muntlig. Kremen av slike verker regnes fortsatt til de litterære klassikerne. Senere har skriftsystemer, såvel som mediene skriften er påført, eller måten den er påført på, vekslet. Og selv boktrykkerkunsten forandret ikke i første omgang litteraturens preg av muntlighet: Bøker ble lest høyt; selv i enerom. Bare de siste par hundreårene har kombinasjonen av trykkekunst og allmen leseferdighet gjort trykte skrifter til det normale mediet for litteratur (og dette normalmediet har ikke nødvendigvis vært boken). Den digitale teknikken som er utviklet de siste 20 årene, forandrer dette, slik ny teknikk og nye kulturelle strøminger har forandret verden uendelig mange ganger før.<BR/><BR/>Den distinksjonen mellom medier som Ævar Örn viser til, er resultatet av en lignende situasjon 2–3 generasjoner tilbake. Da var elitistiske kunstteoretikere bekymret for filmen (og «massekultur» overhode), og brukte et konglomerat av forskjellige (til dels motstridende) teorier for å utdefinere den fra «kunsten». Et problem med å bruke disse argumentene i vår sammenheng, er at de gamle ville ha plassert enhver kriminalroman i samme kategori som film – altså som masseprodusert underholdning. Et annet problem, er at filmen, som var relativt primitiv da ovennevnte teorier ble lansert, siden har utviklet seg til et fullverdig kunstnerisk medium. I tillegg har vi fått andre, elektronisk baserte medier, som de gamle grinebiterne ikke kunne drømme om, og som brukes både til underholdning og seriøs kunst. Grensene mellom genre og medier overskrides, både i det enkelte kunstverk og i kunstneres karrierer.<BR/><BR/>«Multimedia»-uttrykk er ikke noe nytt innenfor den «rene» litteraturen heller; sistnevnte er heller et ideal forsøkt skapt av puritanske modernister (som også ofte sørget for å utgi «klassikerne» i rene tekstutgaver, uten «forstyrrende» illustrasjoner o.l.). I Norge var det nylig en debatt om bruk av fotografier og annen «dokumentasjon» i skjønnlitteraturen. Mange ser visst slikt som forsøpling av «den rene litteraturen». Kriminallitteraturen har sjelden tatt hensyn til slikt; der har slike «multimediale» innslag vært vanlige i mangfoldige tiår.<BR/><BR/>Kan litteraturkritikere – som medlemmene av Glassnøkkel-juryen vel bør regnes blant – vurdere alle disse aspektene opp mot hverandre?<BR/><BR/>Til årets Glassnøkkel skulle juryene vurdere 5 kandidater. Med unntak av den finske og islandske, tilhører de svært forskjellige genre - man kunne beskrive de to nevnte som «moderne politiromaner», mens de andre kan beskrives som «flere fortellinger med beslektet motiv og delvis overlappende persongalleri, til dels utenfor den egentlige krimgenren, samlet i en bok», «debattbok i form av skjønnlitterært utformede, illustrerende eksempler» – og altså «dramatikk, i form av et originalmanus for TV-serie». 5 bøker; fire svært ulike genre.<BR/><BR/>Jeg kan ikke med min beste vilje se at det er vanskeligere å vurdere den norske kandidaten opp mot de andre, enn det er å vurdere den danske eller svenske – som også står svært fjernt fra den tradisjonelle kriminalromanen. Og jeg kan ikke med min beste vilje se at det spiller noen rolle om teksten som skal vurderes, kan kjøpes i bokform, eller lastes ned fra Internett.<BR/><BR/>Naturligvis vil en vellykket TV-innspilling påvirke vurderingen. Men tilsvarende påvirkning forekommer også for andre litterære verkers vedkommende – f.eks. mediedebatt om fortellingens innhold, eksponering av en kjent forfatter, planer om (eller allerede gjennomført) filmatisering o.s.v.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-12486396.post-1114721732498925242005-04-28T20:55:00.000+00:002005-04-28T20:55:00.000+00:00Ævar Örn said... Den forslag til ændring av SKS-st...Ævar Örn said... <BR/>Den forslag til ændring av SKS-stadgarna er just det - en forslag. Jeg indser at det kan bringe nogle problemer med sig at indföre "utgivet som bok" - det kan godt diskuteres og ændres på årsmödet. Alligevel ser det ud til, at vores norske kollegaer er allene om at mene, at tv- og film-manuskripter bör tilhöre mulige kandidater for Glasnöglen. <BR/>Jeg må tilstå, at jeg ikke har nogle problemer med noveller; short stories, eller med teaterdrama udgivet i bogform, selv krimidigter, hvis de findes, kan nomineres for min del, og at det derfor kan være lidt problematiskt at kategoriskt avvise tv- og filmmanuskripter. Hvorfor skulle vi det, hvis vi aksepterer teaterdrama og digter? Hvor ligger den store forskel? <BR/>Så er det vel ikke længere spörgsmålet om genren, men om medien - og, som Terje siger, hvorfor skulle bogformen være den eneste, akseptable medium for kriminalliterære værker? <BR/>Men det er nu engang en stor forskellighed mellem disse medier, en enorm forskellighed, vil jeg sige, og det kan, tror jeg, berede os store problemer i fremtiden hvis vi ikke begrænser vores "revier." Hvilke kriterier anvender man, når man försöger at finde ud av det, om bogen X eller filmen Y er bedre, bare for at nævne et, praktiskt problem som dette bringer med sig?<BR/>Men ja, vi får se hvad de andere mener om det.<BR/>Ævar Örn.Anonymousnoreply@blogger.com