SKS

The Nordic Crime Wave rolls on...

2009-06-29T02:45:00.005Z

The Nordic Crime Wave has reached the shores of the British Isles, and its impact is felt all across the British criminal world, as the shortlist for this years CWA's International Dagger award bears witness to.
Of course, the Nordic Crime Wave has been relentlessly pounding the British shores for years now; so brutally and mercilessly, in fact, that the Brits decided to construct a special breaker along the coastline after Iceland's Arnaldur Indriðason´s Silence of the Grave wrestled the Golden Dagger out of the bloody grip of british crime-writers back in 2005.
No more Golden Daggers for bloody foreigners, they decided (which, to be fair, I think is perfectly in order) and promptly created a special award for translated crime-literature: The Duncan Lawrie International Dagger, and thereby excluding foreign writers from the top-prize...

And this year - well, on a shortlist of six authors, no less than five of them hail from the Nordic countries.

Arnaldur, again (double Glass-Key winner for Jar City (Mýrin) in 2002 and Silence of the grave (Grafarþögn) in 2003), is shortlisted with his Arctic Chill (Vetrarborgin), as is Jo Nesbö from Norway (Glass-Key winner of 1998 for his novel Flaggermusmannen (e: The Batman), for his novel The Redeemer (Frelseren). And then there are the three Swedes: This year's Glass-Key winner Johan Theorin, for his debut novel Echoes from the dead (Skumtimmen); last year's Glass-Key winner Stieg Larsson for his second crime-novel, The girl who Played with Fire (Flickan som lekte med elden), and last, but not least, the winner of the 2001 Glass-Key, Karen Alvtegen, for her novel Shadow (Skugga).
So, the only shortlisted author from outside the nordic region of crime, french Fred Vargas, faces 5-1 odds against her...

UPDATE: Against all (or 5:1) odds, Fred Vargas was awarded the Dagger - for the third time in four years. Wellwellwell, the Brits do like their Freds...
For more information on the nominated/shortlisted novels - and the International Dagger - click
here.

Spreading crime around the world – the success of Nordic Crime Stories

2009-06-26T01:06:00.004Z

Notes from a speech at the crime writers’ conference The Nordic Crime Wave in the Nordic house, Reykjavík, 29/5 09

By Halldór Guðmundsson

There is something beautifully ironic about the fact, that for roughly 10 years now, the most characteristic sales trend in international publishing should be the success of crime novels from the most peaceful region of the world; the Nordic countries. The peacemakers are spreading the word about crime. But considering the features of the genre, this is not so surprising at all: Crime novels are about the disturbance of the social peace, and nowhere is this disturbance more drastic than in a quiet place; nowhere does murder make a deeper impression than in a region where you hardly can imagine one.

And so the Nordic crime novels have made a lasting impression, especially in the German speaking market. Ten Icelandic crime novelists have a German publisher. That is about all there are.
Especially in the German market, the success of the Nordic crime novels is the peak of a tendency that has been growing and growing for about 15 years.

In the spring of 1993 I went to London to visit publishers with the intention of promoting Icelandic literature. The trip was hardly successful. The publishers were polite enough, but obviously not in the least interested in my proposals. They quite simply asked why on earth they should search out the one Icelandic-speaking person in the UK to ask him to translate novels from this admittedly exotic but rather insignificant island, while roughly half a billion people had English as their mother tongue.
By far the best reception I got was at Harvill press, where the gentleman Christopher MacLehose was the publisher.
While he frankly told me that, in his opinion, the time was far from ripe for him to publish an Icelandic novel, he seemed genuinely interested and asked a lot of informed questions.
This attitude was quite askew in relation to that of his colleagues, who did their best to inform me that Christopher was constantly on the look-out for new poets from Schleswig-Holstein.
Christopher, on the other hand, told me that he had just bought the translation rights for a Danish novel - a thriller, featuring a woman from Greenland as the main character. He thought he was giving me a hot tip when he suggested I should publish the book in Iceland.
Of course, I thought that it was a crazy idea...

In retrospect, the timing of my journey was a bit funny, as 1993 turned out to be the year in which the attitude of publishers towards Nordic literature would drastically change, in England and the world over.
In the autumn, Frøken Smillas fornemmelse for sne (Smilla’s sense of snow) was published in English, by Harvill Press. The following year the book was published in America and became a best seller for translated novels. The rest is history, and Peter Høeg’s novel, the first Nordic crime novel to gain the attention of the world since Sjöwall og Wahlöö, has now been published in 34 languages and has sold over 20 million copies worldwide.

1993 was also the year in which Michael Krüger at Hanser publishing house in Munich published a Norwegian book on philosophy for teenagers. This unlikely book, Sophie’s World, by Jostein Gaarder, topped Der Spiegel’s list of best sellers and stayed on top for nearly two years. Since then, the book has been published in over 50 languages and has sold in ca. 40 million copies. Sophie’s world was the world's best selling novel in 1995.
This was the beginning of a tendency. The eventful year of 1993 facilitated the work of publishers and agents trying to sell literature from the Nordic countries. Publishers are governed by a herd instinct, and they will flock to a place, if they get wind of green pastures of good works and sizeable profits. And now, they looked North.

At first, there followed a wave of translations of Nordic fiction in the world; the interest had shifted from South American fiction, which had played a dominating role for 15 years. But in 1998, the tide turned again - but this time not to another part of the real world, but to a specific genre - towards crime fiction.
Again, it was Michael Krüger from Hanser publishers in Germany who set the trend by publishing the Swedish author Henning Mankell. Before that, two of Mankell’s books had been published in German, but both sold less than a thousand copies.
Now, Henning Mankell has sold 30 million copies worldwide. A new television series, made by and starring Kenneth Branagh as Wallander, will most certainly strengthen the interest in the English speaking world.

One should be careful, though, not to emphasize the distinction between crime novels and other fiction too much. In my view, Arnaldur Indriðason for example, is first and foremost a good novelist, who happens to be writing about crime. The sales of the crime novels have also added to the success of other types of literature, and vice versa. If one could name two factors that strengthen the translation and success of crime stories in particular, they are, on the one hand, their entertainment value, of course, but, on the other hand, the fact that they usually envoke a strong sense of place. And if you want to read a book from a foreign country, you are very often exactly looking for this sense of place.

The result is obvious: More books of fiction written in the Nordic countries are now translated to other languages than ever before. This turnaround is clear and significant, even in light of the fact that the number of published titles in the big markets, such as the British or German ones, has also increased: More than a hundred-thousand titles are published annually in each country.
An example from the smallest Nordic country, Iceland, is also a case in point: Forlagid publishers, and their predecessors, have made over one hundred contracts for translation rights per annum for five consecutive years. Icelandic publishing houses are by now quite successful in this area. Going back twenty-five years or so, no more than ten contracts for foreign rights was signed per year. Many of the most significant novels written in the sixties in Iceland were generally not translated; some of them are just now being translated for the first time.
The downside of this, for the publishers and authors alike, was not just a financial one. Small language communities, like the Nordic ones, necessarily need a dialogue with the literature of other, larger language communities and translation is vital in this respect.
Only in this way can a Nordic book become a part of the world literature, fulfilling the vision Goethe introduced two hundred years ago.

The wave of Nordic crime novels in international publishing has now been on the rise for ten years. Henning Mankell was the pioneer, but many more authors from the Nordic countries have been doing very well, and in presenting them, the reward to be handed out today [may 29th, 2009]; the Glass key, has proved very important.

Arnaldur Indriðason is the best known Icelandic crime writer, with over 5 million books sold worldwide, but many follow in his footsteps, as for example Yrsa Sigurðardóttir, who has been doing very well in the English speaking world and was recently the first Icelandic author ever to be published in Arabic. She received great reviews in e.g. The Times, where she was said to be among the best Nordic crime novelists - which also means that it is regarded as a sign of quality to be a Nordic crime writer.

Is the tide turning?

In preparing this little talk I called a few friends in foreign publishing and agents and they said no, at least not yet.
Let me quote what aforementioned Christopher MacLehose said in a letter:
“The tide of Scandinavian crime is not yet exhausted. The fact is that a rich vein of real storytellers has been found and is still filled with the promise of years to come. Whether readers in the rest of the world will find something else to amuse them over the next ten years, that is not sure. But true storytellers of genius – Arnaldur Indriðason, for example -- will always and forever find a huge readership. He could find a readership even if he decided to write mere philosophy.”

What will the future life of the Nordic crime novel depend upon? Probably the same quality as any other kind of fiction: First and foremost, that it is well written.
But, if we look a bit further:
It's ability to adapt to new media and new perceptions of life that come along with this new media. The fascinating Icelandic computer game corporation CCP has one central task: To invent stories, mostly mythological, but also of a criminal nature. And the players of their most well known game, eve online, can play a part in creating and "living" these stories.

But the prospect will also depend on the crime-novelists' ability to adapt, at least here in Iceland, to a new type of crime. The crime novel is often built on a strong sense of place, but also on a strong commitment to it’s time, to being contemporary. And Iceland has just lived through a period where the whole banking system collapsed in two days, partly because of crimes committed by people we least expected to commit them.

Half a century ago, Raymond Chandler, in a famous article, stated that the important task for the crime writer was to give murder back to the people likely to commit one, with the tools that are available, and not with tropical fish.
Maybe now it is the other way round. This most peaceful place of the world has been raided by people we thought were especially unlikely to commit crimes.
By this, I am referring to the huge economic crimes committed behind our backs while we thought that we were living in the most peaceful region of the world. In that sense, Icelandic crime writers, and maybe crime writers all over the world, are facing a very important, new challenge.
Maybe we Icelanders will be able to present the first results of that challenge at the international book fair in Frankfurt in 2011, where Iceland, the first of all the Nordic countries, will be guest of honour. This position opens up immense possibilities for Icelandic writers on the international bookmarket.

The first important agreement has already been reached. A German publisher, Fischer Verlag, will in 2011 publish a new translation of the Icelandic Sagas which one might, without insulting anyone, call the best Nordic crime fiction ever.
The Sagas are, at long last, coming back to Germany, after having been almost taboo there for half a century, because they were abused by other criminals, the Nazis.

So, what started only as a sense of snow, to refer to Smilla, has led to the rehabilitation of the Nordic tradition on one of the world’s most important book-market.

Halldór Guðmundsson

What a Crime wave it was...

2009-06-03T01:12:00.006Z

Dear partners in crime.
I want to thank all of you, who attended and participated in the double AGM's of AIEP and SKS in Reykjavík this last weekend, and the accompanying conference/series of lectures and panels: The Nordic Crime Wave.

The members of the Icelandic GK-jury told me this was an unusually good year in a row of many good years of nordic crime, and this manifested itself in, amongst other things, the fact that an extra-round of voting was needed to get to the final result. I congratulate, once more, Johan Theorin on his Glass-key prize; he is a worthy winner amongst worthy competitors.

Although many of those attending this weekend of crime kept congratulating and profusely thanking me, personally, for a brilliant conference (and it was brilliant, there's no arguing about that) I want to state it for the record that it was by no means all my doing, far from it.

On the contrary, a lot of people put in a lot of effort to make this work as well as it did.

Eiríkur Brynjólfsson, the Don/Gangleader of The Icelandic Crime Syndicate is the first amongst equals in a long line of people you have to thank for this successful meeting of criminal minds from all over the world.

Viktor Arnar Ingólfsson, a long-suffering board-member of the ICS, is another.

We, in the ICS and the SKS/CWS, also owe a huge debt to Max Dager, the manager of the Nordic house, and Ásta G. Rögnvaldsdóttir, the Nordic house's chief librarian, for their hospitality, generosity and all-round helpfulness during these merry days and nights of crime.

Three major, icelandic publishing-houses also deserve a big, fat thank you from us: Forlagið, Uppheimar and Bjartur-Veröld, for their support and for making their respective authors participation in the saturday-panel possible: Diane Wei Liang, Jo Nesbö and Yrsa Sigurðardóttir. And of course, our gratitude extends to these three masters of crime themselves as well.

Special thanks go to the Icelandic Writers Union, its president Pétur Gunnarsson and its manager Ragnheiður Tryggvadóttir for their generous contribution, without which you would have had to pay for your own drinks on thursday and eat outside in the rain on friday...
And to our second host on thursday evening, of course, the GrandRokk-pub.

I also want to thank the Glass-key candidates, all six of them, for showing up and participating in our panel, deciding to come to Iceland and/or participating in the panel without anyone of them knowing beforehand who was going to win.
They all had the option of getting to know who the winner was, some half an hour before it was announced, and all of them graciously decided to wait for the official announcement. Arnaldur, Lene & Agnete, Vidar, Marko and Johan - thank you all.

And, of course, Kristján Jóhann Jónsson, who introduced the candidates and their works, as well as interrogating them afterwards, is yet another person we have to thank for a criminally good weekend, as is our minister of culture, education and science - and long-time member of The Icelandic Crime Syndicate - Katrín Jakobsdóttir, who not only presented the Glass Key, but also made this conference possible in the first place.

You and I also owe a big thank-you to Halldór Guðmundsson, Rannveig Þórisdóttir and Ólafur Ísleifsson for their invaluable input, and, of course, to Bob Cornwell, the only "foot-soldier" amongst the conference-guests burdened with a heavy task outside the business-meetings, a task he executed brilliantly as everyone who was present can vouch for.

Hótel Loftleidir, the Teitur Jónasson bus-service, the Saffran-restaurant (catering on friday), the Dill-restaurant (caterers in the Nordic house) all put in their two-cents worth, and quite a bit more, actually, by giving us great deals and great value.

Last, but by no means least I want to thank all of you who came here, to enjoy this weekend with us - without you lot, there would have been no conference.

So - to you delegates from Japan, the USA, Bulgaria, Switzerland/Germany, Austria, Denmark, Norway, Holland, Belgium/Spain, Sweden, Finland, the UK, Italy and Iceland - many, many thanks for joining us and making The Nordic Crime Wave the success that it truly was, if I say so myself...

Cheers,
ævar örn.

Glasnyckeln 2009: Johan Theorin

2009-05-30T01:58:00.004Z

Glasnyckeln 2009 går til Johan Theorin, Sverige, for hans deckare, Nattfåk.
The Glass key 2009 goes to Johan Theorin, Sweden, for his novel, Night Blizzard.
Theorin is a journalist and writer by profession, living in Gothenburg but situating his novels in Öland, an island off the south-east coast of Sweden. Night blizzard is the "Winter-story" in a planned "Four-seasons" cycle.
A young couple buys the farm Åludden on the north-east corner of Öland, which used to be the residence of the keeper of the lighthouse of the same name. Legend has it that the house was built with the timbers of sunken ships - and therefore haunted by the ghosts of drowned sailors.
When the wife drowns, shortly after the couple move in, her husband grieves her but also senses her presence in the now empty house.
Tilda Davidson, the local police-constable, is not quite convinced that the drowning was accidental, but at the same time she has to deal with a small gang of petty thieves on a break-in spree - and try to end her relationship with her married lover.
Theorin builds the suspense and intrigue slowly but surely all the way to the end - with supernatural elements playing a tentative, but by no means verified - or verifiable - part in the investigation.

The final programme

2009-05-25T18:23:00.003Z

Well, all is set for the conference, if not in stone, then at least in writing. This is how it's going to be:

Thursday
20.00 - ?
Get-together
A warm welcome to all our guests by The Icelandic Crime Syndicate, The Icelandic Writers Union and the GrandRokk-pub.
Location: GrandRokk-pub, Smiðjustígur 6, Reykjavík
A few of us - or a bus - will be waiting for you outside Hotel Loftleidir at around 19.45, in order to take you there (i.e. those of you who are not in the centre already, having dinner or whatever. The GrandRokk is very close to (or actually right in) the city centre.)

Friday
10.00 - 13.00: AIEP business-meeting
Location: The Nordic House.

13.00 - 14.00:Lunch/Lecture: The Nordic Crime Wave part I: Crime in Iceland
Rannveig Þórisdóttir, sociologist/criminologist with the Reykjavík police shares her extensive knowledge of the Icelandic underworld with us during lunch.

16.00 - 17.00: The Glass key-award*: Awarding of SKS's (CWA's) prize for the best, nordic crime-novel of the year, presented by the minister of culture & education, Katrín Jakobsdóttir (one of Icelands leading experts on crime-fiction and a long standing member of the Icelandic Crime Syndicate).

Preceded by two topic-related inputs:
1) Spreading crime around the world - Nordic crime stories are success stories. Speaker: Halldór Guðmundsson, project leader of "Sagenhaftes Island" - Frankfurt, 2011.
2) Presentation of the nominated novels & authors by Kristján Jóhann Jónsson, chairman of the Icelandic GK-jury.
Location: The Nordic House

17.00 - 18.00: The Nordic Crime Wave, part II*: The professionals view, a panel discussion. What are nordic crime-writers trying to convey, and how do they go on about it?
Location: The Nordic House
Participants/Suspects: All Glass-Key nominees:
Arnaldur Indriðason (IS)
Johan Theorin (SE)
Lene Kaaberbøl & Agnete Friis (DK)
Marko Kilpi (FI)
Vidar Sundstøl (NO).

ca. 19.00 - late: Suburban BBQ: Dinner for all conference guests and a welcome opportunity to mingle with each other, the lecturers and other "informants" and contributors to the conference.
Location: Out in the sticks - i.e. the suburbs - if the weather allows, otherwise - well, we'll keep you informed...

Saturday
10.00 - 13.00: AIEP business-meeting
Location: The Nordic House

13.00 - 14.00: Lunch/Lecture. The Nordic Crime Wave, part III: How to rob a nation and steal a country - or vice versa. The collapse of the Icelandic economy and how it was brought about by a few criminally greedy investors (and a (criminally?) inefficient regulatory system). Ólafur Ísleifsson, economist and assistant professor at Reykjavík University.
Location: The Nordic House

14.30 - 15.00: The Nordic Crime Wave, part IV*: What's so special about Nordic/scandinavian crime novels? Are they a (sub)genre within the genre? What defines the Nordic crime-novel, what puts it apart from crime-novels from other parts of the world? A very unacademic and speculative input from Ævar Örn Jósepsson, writer and president of the SKS.
Location: The Nordic House

15.30 - 17.00: The Nordic Crime Wave, part V*: Is it a wave or just a ripple - the Nordic Crime Wave in an International Context.
What, if anything, from the nordic way of crime-solving/writing has seeped into other parts of the world? What have nordic crime-writers learned from their colleagues elsewhere? Does it matter if a man is killed in Scandinavia or elsewhere? Is the globalisation of crime fiction an opportunity or a threat? Etc. etc. A head-on investigation/interrogation regarding the matter of fictitious crime-solving around the world.
Head interrogator: Bob Cornwell, regular contributor to the Tangled Web and leader of AIEP's CrimeTime-project; a series of practical guides to the crime writing nations of Europe and, perhaps, beyond...
Chief suspects: Internationally acclaimed authors Jo Nesbø, Diane Wei Liang and Yrsa Sigurðardóttir.
Location: The Nordic House

19.00 - late: Farewell-dinner and international crime-fiction-quiz, designed to encourage as international a mix of people at each table as possible...

Location: Hotel Loftleidir

Even later: Pub crawl for night-owls and party-animals.

Sunday
12.00 - 13.00: SKS's AGM

14.00 - ? Sightseeing for those with time on their hands. Sights - or at least some of them - will be relevant to crime, both real and fictional.

*Open for the public

The Glass Key - a historical overview

2009-04-27T01:43:00.002Z

The Glass Key has been awarded by the SKS/CWS since 1992. A new link has been added to the list of links on the right-hand sidebar of this blog, leading you to a list of all winners and nominees.
All corrections and/or comments are welcome, but have to be made here, as comments are not allowed on the Glass Key-site.

And the nominees are...

2009-04-24T01:28:00.003Z

So, here we are. In a little more than a month from now (may 29th), the Glass key 2009 will be handed over to the winner in the Nordic House in Reykjavík. All the nominees have been invited, and each and every one of them has accepted the invitation.
The first time all the nominees were present was at the SKS-AGM in Iceland 2004, and again, we got them all to show up in Copenhagen in 2005. And now for the third time, the whole gang will be present. It's an honour and a pleasure to welcome them all, and their presence and participation will undoubtedly make the joint AGM's of SKS and AIEP an even more memorable event than it otherwise would have been.

Last year, Stieg Larssons third and last novel about the adventures of Kalle Blomquist and Lisbeth Salander, Luftslottet som sprängdes, was awarded the Glass key - the first novel in the millenium-series having been awarded the key back in 2006.
Who will receive it this year? Let's look at the candidates. (As the Glass-key-ceremony will be a part of the international conference "The Nordic Crime wave", which again is integrated into the double AGM's of both AIEP and SKS, this post - just like others leading up to this event - will be in english, to the benefit of our colleagues joining us from all around the world.)

Denmark
The Danish crime academy awarded the Harald Mogensen-award for the best danish crime/suspense novel to Lene Kaaberbøl and Agnete Friis for their novel Drengen i kufferten (e: The boy in the suitcase (People’s Press). In this story, Kaaberbøl and Friis introduce the Red-Cross nurse Nina Borg, who seems to have everything a serial hero can wish for. In the danish jury's words, their novel is a "breath-taking and superbly written thriller, told with a fine sense of plot and detail. One can only look forward to accompanying Nina Borg in future adventures."
Anton Koch-Nielsen, a veteran on the Danish crime scene and a long time member of the Danish crime academy and its jury, describes the plot as follows:
"The main character, Nina Borg, is a nurse in a refugee-center. There - and in her former capacity as an employee of various humanitarian organizations operating all over the world - she has become all too familiar with the [danish] authorities ineffecivity, when it comes to people in distress. This in turn influences her behaviour and decisions when she picks up a suitcase for a friend and experiences the shock of discovering its content - a little boy, alive and - barely - kicking. Determinded to do the right thing, she sets out to find out who the boy is and where he comes from. The reader, however, knows the answer to this: He was kidnapped in Vilnius, Lithuania, where his mother has mounted a desperate search for her son. She discovers a lead, pointing to Denmark - and thus, two amateur detectives, so to speak, have got hold of two seperate threads of the mystery. It sounds complicated, but is, as it turns out, a brilliant ploy.
The story gets scarier as it goes on, especially after the friend who asked Nina to pick up the suitcase is brutally murdered, before Nina can ask her for an explanation..."
The authors, Lene Kaaberbøl and Agnete Friis are both successful authors of books for children and teenagers. This is Friis's second book, but Kaaberbøl has sold millions of copies of her fantasy novels aimed at teenagers all over the world. The boy in the suitcase however, is their debut in the genre of adult crime.

Finland
Suomen dekkariseura, the Finnish Whodunnit Society, nominated Marko Kilpi, a novice in the field of crime-writing, for this years Glass-key, for his novel Jäätyneitä ruusuja, e: Frozen roses. But even if Kilpi is a newcomer in the world of fictitious crime, he is no stranger to the harsh realities of the criminal world, as he earns his living as a policeman.
This is also his hero's profession - although, fittingly enough, the tables have been turned in Kilpi's fictional world: The central character, Olli Repo, has recently quit his job as a writer in the advertising business, to join the police...
As a rookie and a trainee in the police-academy, he returns to his old home-town to learn the ropes of his new job under the guidance of his mentor, the chief of police back home. But once he's back, a series of mysterius crimes commences (involving a mysterious guy with a thing for explosives...), which demands more of his time than he can reasonably afford - because old family-business, preferably forgotten, inevitably comes up to the surface and demands a fair bit of attention now he's back at long last...
The finnish jury found Kilpi's story "surprisingly mature for a debut novel, tight in structure with a very plausible character description" The jury was also impressed by the fact that the novel's main character is not an experienced detective, "but a novice in his first job who makes almost all the mistakes a novice can make. He is, however, honest to himself and learns from his mistakes."

Iceland
Beginner in the field, rookie, novice, debutant - none of this applies to this year's candidate from Iceland. On the contrary: Arnaldur Indriðason was the first writer to win the Glass key two times (and the only one to win it consecutively, Stieg Larssons two GK's were seperated by a year). The Icelandic Crime Syndicate proudly presents Arnaldurs Harðskafi, e: Hypothermia as the icelandic entry this year - in a bid for a record-breaking third Glass-key...
Awarding Arnaldur the recently established icelandic award for best crime-novel, Blóðdropinn (e: The drop of blood) in 2008, the jury reasoned as follows:
„This year's prize-winning novel is written by a well-trained storyteller. At first sight, it may not appear extraordinary, but the plot gets deeper and thicker by the page, as destinies of apparently unrelated characters intertwine and the main character discovers what he has been missing from his own life in the lives of others. And all the things he yearns for turn out to be what makes him an exceptional detective.
The novel Harðskafi is as deep as the lakes it describes; as vibrant with strong and diverse life as they are. But it is nowhere near as cold as the depths of the lakes are - on the contrary. It is aflame with strong emotion; love and faith, unfaithfullness and greed, ambition and injured pride."

Norway
This years winner of Riverton-klubbens (The Riverton Club's) prize, Den Gyldne Revolver (e: The golden revolver), is Vidar Sundstøl for his novel Drømmenes land, e: Land of dreams. The jury's reasoning goes approximately as follows:
The story is situated in an American, yet Norwegian-esque environment full of place-names such as Tofte, Hovland, Lutsen and Finland.
A young Norwegian on holiday is found murdered on the shores of Lake Superior in Minnesota, USA. Lance Hansen, of Norwegian ancestry, is an officer in the US Forest service. He discovers the body and becomes a central figure in the following murder-investigation.
With Lance Hansen, the author has invented a very authentic, convincing and complex character. A father of one son, Lance is divorced and has a volatile and ambiguous relationship with his own brother.
He gets involved in the investigation of the murder in a way he could never have imagined, and the reader gets a glimpse of a lonesome, sensitive man on the brink of an abyss he is all too well aware of.
A keen student of local history, Lance soon discovers similarities between the young Norwegian´s death and the strange disappearance of Swamper Caribou, an Ojibway-indian who walked these shores more than a hundred years earlier.
Before he knows it, Lance finds himself in a dilemma, where his immigrant ancestor's dark secrets - the ones he'd rather not know anything about, and those he's curious to discover - suddenly seem to be more relevant to the crime he's investigating than he's comfortable with...
In an intensive, authentic and thrilling novel, the author describes the main character's dilemma in a mileu full of suspense and mystery in fascinating social as well as natural surroundings.

Sweden
Svenska Deckarakademin (The swedish crime-novel academy) has nominated Johan Theorin's second crime novel Nattfåk, e: Night Blizzard for the 2009 Glass Key-award.
Theorin is a journalist and writer by profession, living in Gothenburg but situating his novels in Öland, an island off the south-east coast of Sweden. Night blizzard is the "Winter-story" in a planned "Four-seasons" cycle.
A young couple buys the farm Åludden on the north-east corner of Öland, which used to be the residence of the keeper of the lighthouse of the same name. Legend has it that the house was built with the timbers of sunken ships - and therefore haunted by the ghosts of drowned sailors.
When the wife drowns, shortly after the couple move in, her husband grieves her but also senses her presence in the now empty house.
Tilda Davidson, the local police-constable, is not quite convinced that the drowning was accidental, but at the same time she has to deal with a small gang of petty thieves on a break-in spree - and try to end her relationship with her married lover.
Theorin builds the suspense and intrigue slowly but surely all the way to the end - with supernatural elements playing a tentative, but by no means verified - or verifiable - part in the investigation.

Deadline for a murderous weekend

2009-03-10T03:38:00.005Z

Although the special offer for the hotel-rooms at Loftleidir Hotel has (at least officially) expired, that does not mean you're too late to sign up for the AIEP/SKS-AGM's and the accompanying Nordic Crime Wave-congress.
The deadline for registrations is April 30th.
Send your registration to me, before that date, and you're on for an unforgettable, literary and criminally interesting weekend in Iceland.
And even if the special offer has expired, that does not neccessarily mean that you cannot stay at the same hotel as the rest of the gang. It only means that they do not guarantee that you'll get a room there at these dates and at these prices. So, if you reckon you're coming after all, don't hesitate to e-mail the hotel at icehotels@icehotels - and don't forget to mention the AIEP-SKS conference in your booking, who knows, they might just decide to forgive you for being late...
Cheers,
Ævar Örn

The list of participants

2009-02-24T03:10:00.019Z

Below is a list of the people who have confirmed their attendance at the double AIEP-SKS/Nordic Crime Wave-conference in Reykjavík this spring - may 28th - 31st.
I only list those who have explicitly and definitely confirmed their attendance, those of you who have hinted that you'll possibly or even probably be there will be added to this list as soon as you confirm your attendance, and the list will be constantly updated, as the confirmations roll in.

So, here goes...

From Europe

Agnete Friis (DK, SKS, AIEP - Glass key nominee)
Anne B. Ragde (NO, SKS, AIEP)
Bob Cornwell + 1 (UK, AIEP)
Borislav Iotov + 1 (BL, AIEP)
Carmen Iarrera (I, AIEP)
Charles den Tex (NL, AIEP)
Chris Rippen (NL, AIEP)
Diane Wei Liang (UK/China, AIEP, Special Guest)
Helga Anderle (A, AIEP)
Ingrid J. Kurnig (A, AIEP)
Irmtraut Karlsson +1(A, AIEP)
Janet Laurence (UK, AIEP)
Jo Nesbø (NO, SKS, AIEP, Special Guest)
Johan Theorin (SE, SKS, AIEP - Glass key nominee)
Jutta Motz (CH, AIEP)
Lene Kaaberbøl (DK, SKS, AIEP - Glass key nominee)
Marko Kilpi (FI, SKS, AIEP - Glass key nominee)
Piet Teigeler + 1 (BE, AIEP)
Richard Donnenberg (A, AIEP)
Risto Raitio (FI, SKS)
Susan Moody (UK, AIEP)
Vidar Sundstøl (NO, SKS, AIEP - Glass key nominee)
Willy Dahl + 1(NO, SKS, AIEP)

From the USA

Cynthia Smith (AIEP)
Deen Kogan (AIEP)
Jenny White (AIEP)
Jeremiah Healy (AIEP)
Jim Madison Davis (AIEP)
Jim Weikart (AIEP)
Sandra Balzo (AIEP)

From Japan

Ken & Harue Matsuzaka (AIEP)
Tadashi Oyama (AIEP)

Iceland
Arnaldur Indriðason (SKS/AIEP)
Bergljót Kristjánsdóttir (SKS)
Coletta Bürling (SKS)
Eiríkur Brynjólfsson (SKS/AIEP)
Gunnar Gunnarsson (SKS/AIEP)
Kristján Jóhann Jónsson (SKS)
Ragnar Jónasson (SKS)
Viktor Arnar Ingólfsson (SKS/AIEP)
Yrsa Sigurðardóttir (SKS/AIEP)
Ævar Örn Jósepsson (SKS/AIEP)

AIEP-SKS Reykjavík - Things are shaping up

2009-02-19T22:39:00.007Z

From now on, until the upcoming AIEP/SKS double-AGM/Nordic Crime Wave-conference is behind us, all posts on this blog will be in english. This is not only for the benefit of many Icelandic and Finnish SKS-members, but also for our international guests attending, who will be advised to look to this blog for updates on the preparations for the conference(s).
The Nordic Crime Wave-programme is shaping up, and this is what it looks like at the moment (most of this has already been listed in the last post, but here it is again, this time in english, and just a little more detailed):

Thursday, may 28th, 20.00: Get-together
The Writer's Union of Iceland welcomes the participants of the joint AIEP/SKS-conference under the roof of the GrandRokk-pub in the center of Reykjavík, a longtime benefactor of the Icelandic Crime Syndicate.

Friday, may 29th
10 - 13: AIEP Business-meeting
13 - 14: Lunch & lecture. Nordic Crime Wave part I: Crime in Iceland

Break

15 - 16: Awarding of the Glass key (open for the public)

16.30 - 18.00: Nordic Crime Wave part II: Lectures - suggestions for themes more than welcome. Teh topic most probable at the moment:Nordic crime makes a killing: What's the secret behind the mysterious success of nordic mystery-novels? Suggestions for other themes are more than welcome (and volunteers to participate in panels/give a lecture on the subject as well...)(Open for the public)

ca. 19.00 onwards: Suburban bbq; eating, drinking and chatting/plotting into the bright night...

Saturday, may 30th
10.00 - 13.00: AIEP Business-meeting
13.00 - 14.00: Lunch & Lecture, Nordic Crime Wave part III: How to rob a nation and steal a country...

Break

15.00 - 17.00: Nordic Crime Wave, part IV: Top drawer. Three or four best-selling authors on the international crime-scene interrogated about their crimes. Names of the suspects will be revealed at the earliest possible date... (Open for the public)

19.00 - late: Farewell-dinner with questions... A three-course meal, accompanied by a criminally insane quiz - and an even crazier quiz-master.

Even later: A pub-crawl in the center of Reykjavík for the night-owls and party-animals.

Sunday, may 31st
12.00 - 13.00: SKS-AGM & light lunch

14.00 - onwards: Sightseeing for those with time (and possibly money) to spare...

Costs
Everyone has to pay for his/her own accomodation during the conference. A special offer for conference guests at the Loftleidir Hotel stands until march 1st, 12.500 icelandic kronas for a double, standard room, 10.400 for a single, standard room. E-mail to
icehotels@icehotels and mention the conference in order to ensure these rates, if you choose to stay at this hotel (the farewell-dinner on saturday will take place there).

The sightseeing on sunday (4-6 hour trip) is still a work in progress - like everything else, I admit - but the sights will be interesting, some of them linked to real and fictional crimes, and the cost will be kept at a minimum (and if we manage to rig up enough volunteers with cars, it will be free of charge).

Defying one of the best known laws of economics, the lunches will be free - at least, participants of the conference will not be the ones paying for them...we hope.

The friday bbq will be cheap, and hopefully completely free of charge, but guests are encouraged to bring their own beverages (remember the DutyFree!)
As for the farewell-dinner on saturday - well, we're still working on the funding for that one...

That's it for now, more soon.

Karin Alvtegen nominerad til Edgar-prisen i USA

2009-01-26T00:08:00.002Z

Karin Alvtegen er blivet nominerad til Mystery writers of America's viktigasta pris, The Edgar Allan Poe Award for best novel, for sin andra deckare, Saknad (e. Missing).
Det ser altså ut som om Amerikanarna tycker lika bra om denna historian som deres nordiska kollegar, som i 2001 belönnade just denna deckaren med Glasnyckeln.
Vi si'r bara Grattis til Karin, och lycka till!
The Edgars - hemsida

Årsmöte 2009 - programm og kostnad

2009-01-19T01:33:00.004Z

Kostnader
Det er jo liksom inte billigt att resa til Island, och det koster ja också pengar att övernatta. Vi vil göre allt vad vi kann, til at allt annat (lunch/dinner, konference- och möter osv.) blir så billigt som det bara kann bli, men ja, ni vet det vel - en resa till Island kommer til at kosta. Några av er kansje er så heldiga att ha tillgång til utgivare/arbetsgivare, som är beredd att betala (en del) av kostnaden - men alla kan forsöka göra en ansökan här: Kulturkontakt Nord.

Programm
Programmet er "under construction" som det heter på engelska, men några saker står någonlunda fest. Overskriften er "The Nordic Crime Wave"
Den största delen av programmet, såvel möterna for SKS/AIEP-medlemmer only som de, som står öppen for almenheten, vil ta plass i det Nordiska huset.
Och cirka såher ser programmet ut:

Torsdag
18.00? 20.00? Get together - vi möts, alla ihop, som er redan på plats...

Fredag
ca. 10 - 12/13: AIEP-buisness-meeting
ca 12-13 eller 13 - 14: Lunch och föreläsning
ca 14.00 - 15.00: Glasnyckeln presenteras (öppen for almenheten)
ca. 16 - 18: Föredrag av 2 - 4 sak-kundiga: Den nordiske krimi-bölgen
ca. 19.00 - sent... Suburban & criminal bbq and party...

Lördag
ca. 10 - 12/13 AIEP-Buisness-meeting.
ca. 12-13 eller 13-14: Lunch och föreläsning
ca. 15 - 17 (16 - 18, 15 - 18...) Panel om den nordiske krimi: 3 - 4 nordiska/internationale deckarförfattare + en sakkundig ledare (öppen for almenheten)
ca. 19.00 - sent: Avskeds-dinner, och i anslutning, pub-crawl for night-owls...

Söndag
ca. 12 - 13 SKS-Årsmöte
ca. 15 - 19 Sightseeing for alla, som er intresserad och har gott om tid.

It's alive!

2009-01-13T16:42:00.006Z

Yes, although it's been dormant for almost a year now, the SKS blog is still (barely) alive.
In the coming weeks and months it will be very much alive, informing all of you who are interested in the upcoming joint AGM's of SKS and AIEP in Reykjavík and the acommpanying conference on the subject of nordic/scandinavian Crime-fiction.
The dates: may 28th - 31st.
Book your flight now to save money, and please confirm your attendance at the earliest possible date via e-mail:avarorn@simnet.is
More information coming up soon - and also, there is more on this subject below...
cheers,
ævar örn

Dobbelt Årsmöte 2009 - SKS&AIEP i Reykjavík, Island

2009-01-13T13:03:00.007Z

SKS's årsmöde og presentationen af Glasnyckeln 2009 bli'r holdt i Reykjavík dette året - hvis ingen har noget imod det.
Sidste gang vi mödtes for en rigtig årsmöde (Helsinki 2007) bekræftede vi vores beslut fra Köbenhavn 2006, at kun holde årsmöde når nogen var optimistisk/tapper/energisk/dum nok til at vise sig beredt til at holde et sådant möde. Og nu er det altså vi her i Island, som vover halsen: 28. - 31. mai skal vi ha en dobbel fest med Krimi-forfattere og andre Krimi-galninge fra hele verden, idet vi holder såvel SKS's som AIEP's årsmöde.

Alle krimiforfattere, som tihörer SKS, tilhörer også AIEP, så en del av deltagerne får deltage i såvel SKS's egentlige årsmöde (ca. 1 time) som AIEP's "business meetings" (ca. 2x2 timer).
Som vanligt er det dog programmet udenfor de formale arbejdsmöder, som er rigtigt vigtigt, og dét er et fælles program for alle deltagere. Hvordan dette program vil se ud er endnu ikke klart, men jeg vil informere jer om det så snart noget står fest.

Og det vigigste af alt er naturligvis alt det, som finder sted udenfor enhvert program - bare at træffes, snakke, og hygge sig med Krimienthusiaster fra hele verden.

För i tiden var det så, at deltagere på SKS's årsmöder betalte én summe, som dækkede næsten hele konferencen, inklusive overnatning, de fleste måltider, etc. Dette lader sig desværre ikke göre denne gangen. Vi vil göre alt hvad vi kan, til at sikre at konferencen bli'r så billig som muligt, men med hensyn til den ökonomiske situation i Island lige nu kan vi ikke være alt for optimistiske når det gælder tilskud fra såvel private som offentlige kilder.
Til gengæld er den islandske krona blevet så svag og vekselkursen så gunstig at Island ikke længere er det superdyre land som det var for vores udlanske gæster.

På Loftleidir Hotel Reykjavík er 40 værelser reserveret til en tilbudspris for deltagere. Tilbudet gælder til den 1. mars, og priserne er 12.500 kroner for et dobbeltværelse, 10.400 kroner for et enkeltværelse (euro 75/63, dkk 560/470, sek 810/680, nok 710/600 som vekselkursen er i dag her på Island) pr. nat, EXklusive morgenmad (1.250 is.kr tillæg hvis man bestiller den forud, ellers koster den 1.600 kr).
Det er ingen pligt for deltagere at overnatte på denne hotel, - programmet, möderne osv. vil ikke finde sted dér - det er bare et tilbud, som man kan ta nytte av eller la' være. Der findes bestemt billigere hotels/hostels i Reykjavík, men meget billigere bli'r de ikke, og bestemt ikke i denne klasse.

De, som gerne vil bo på Hótel Loftleiðir kan sende en e-mail til icehotels@icehotels.is og bestille et værelse. Husk bare at tilföje AIEP/SKS-conference som subjekt, når I bestiller!

Programmet begynder torsdagaften, den 28. mai. Tilbudspriserne gælder fra onsdag den 27. til söndag den 31. mai, uavhængigt av hvor mange av disse dage I vil bo på hotellet.

HUSK - VIGTIGT!
Melde jer til årsmödet så snart som muligt til mig: avarorn@simnet.is

Det var alt for denne gangen, vi ses i mai - håber jeg!

Glasnyckeln 2008: Sverige

2008-02-26T03:33:00.001Z

Stieg Larssons sista deckare är svensk Glasnyckel-kandidat 2008

"Luftslottet som sprängdes", Stieg Larssons tredje och dessvärre sista roman är den svenska kandidaten till det skandinaviska deckarpriset Glasnyckeln. Larsson fick en Glasnyckel redan 2006 för trilogins inledning, "Män som hatar kvinnor".
Trots att den karismatiska huvudpersonen Lisbeth Salander länge ligger medvetslös på sjukhus, är "Luftslottet som sprängdes" en paradoxalt fartfylld politisk thriller.
Styckets många skurkar sitter till synes högt och säkert i rätts- eller vårdsystemet, men en ohelig allians av internationella hackers, grävande journalister och oppositionella poliser drar i strid på Salanders sida.
Grundfrågan är inte obekant från andra svenska thrillers: vilka rättsövergrepp mot en enskild kan försvaras med hänsyn till landets säkerhetsintressen?
Ingen har svarat på den frågan med sådan hetta, skärpa och klarögd konsekvensanalys som Stieg Larsson.

Trist meldning

2008-02-08T01:12:00.000Z

Det gör mig meget ondt at må melde jer, at vores gode ven, Kristinn Kristjánsson, grunderen av Den Islandske Kriminalforening og vores chef indtil 2007, er död, kun 53 år gammel.

Kristinn var en ildsjæl, som fik den fixe idé sidst i halvfemserne, at Island skulle være med i SKS. Hans idé - hans dröm - gik i opfyldelse, og alle, islandske krimiforfattere skylder ham en stor tak for hans vigtige indsats.

Vi siger farvel - og mange, mange tak, Kristinn.
ævar örn

Ingen islandsk kandidat 2008

2008-02-08T00:59:00.000Z

I september 2007 blev "Skipið" (Skebet - Skibet?) av Stefán Máni nomineret som Islands kandidat for Glasnyckeln 2008. Selv om romanen er blivet solgt til såvel Sverige som Danmark for publikation i 2008, har hverken den islandske, danske eller svenske udgivere gjort noget til at sikre, at oversættelsen bliver færdig tidlig nok for Glasnyckeln.
Det er den anden gang, som Stefán Máni bliver nomineret av den islandske kriminalselskab, og den anden gang også, som hans forlag nægter at se til, at hans roman bliver oversat i tide. Dette er, for os, helt uforståeligt og bærer ikke et særligt godt vidne til Islands störste forlags ambitioner for sine forfattere.
Vi önsker Stefán Máni alligevel held og lykke og alt det bedste i udlandet, og håber at I alle köber og læser hans bog når den bliver udgivet i Sverige og Danmark - det er den sandelig værd!

Glasnyckeln 2007 - Matti Rönka

2007-06-08T02:14:00.000Z

Matti Rönkäs roman, Ystävät kaukana (Långt från vänner), har utsetts till bästa nordiska kriminalroman och vinnaren av Glasnyckeln 2007. Rönkä är den första finska författare som har vunnit Glasnyckeln-priset, som delades ut i Helsinki den 25.5.2007.

Huvudpersonen i Rönkäs roman är Viktor Kärppä, en återflyttad ingermanlänning, numera byggnadsentreprenör i Helsingfors men med ett förflutet som specialutbildade soldat i den ryska armén. Ystävät kaukana är Rönkäs tredje roman. I boken reser Kärppä till Ryssland för att ta reda på vem som jagar honom och hans affärer. Han möter både vänner och fiender och måste ta ställning till vilket slags människa han vill vara.

Rönkäs romaner har prisats för det personliga språket. Man har också sagt att Rönkäs böcker har lagt en östlig dimension till den finländska krimilitteraturen.

Matti Rönkä (f. 1959) jobbar som nyhetschef i Rundradions tv-nyheter. Han vann i fjol med romanen Ystävät kaukana Årets ledtråd -priset för bästa finländska krimiverk.

Glasnyckel-kandidater 2007: Finland

2007-03-23T13:51:00.000Z

Matti Rönkä: Långt från vänner (Ystävät kaukana)

Vinnaren för 2006 Vuoden johtolanka (Årets ledtråd) –priset har nominerats till 2007 Glasnyckel-kandidat för Finland. Den svenska översättningen blir färdig inom en vecka.

Juryn har sagt om boken t. ex:
”Matti Rönkä ägar författarens viktigaste verktyg, ett eget språk. Texten är flytande och ekonomisk, men inte för tät och torr…
Romanens miljöer är trovärdiga. Huvudpersonens ungdomtidens Sovjetunionen, nutida Finland och Ryssland erbjuder bra möjligheter att observera samhälle kritiskt.”

Långt från vänner är Rönkäs tredje roman. Hans huvudperson är Viktor Kärppä, ingermanländsk återflyttare från Ryssland. Kärppä balanserar med bägge sidor av lagen. Han är en byggnadsentreprenör vars affärer är lagligare än någonsin. Men han är också en ex-soldat, specialutbildade av den sovjetsika armén, och det förflutna är ännu närvarande.

Författaren Matti Rönkä (född 1959) jobbar som nyhetschef i Finlands Rundradions tv-nyheter.

Crime Scene Helsinki - AGM 2007

2007-03-22T19:59:00.000Z

SKS Annual Meeting and Seminar 25.-27.5.2007 : Crime scene Helsinki
After hosting the Eurovision Song Contest 2007, Finland and Helsinki welcome and invite Scandinavian crime writers to participate in SKS's annual general meeting and seminar in Helsinki, hosted by Suomen Dekkariseura.

REGISTRATION DEADLINE: APRIL 27th (see below).

During three intensive days you’ll find out who wins Glasnyckeln, get to know Helsinki as a crime scene and naturally meet old friends and new ones.

PRELIMINARY PROGRAMME

Friday 25.5.

13.00 hours Glasnyckeln award ceremony. Location NIFIN
14.00 hours travel to Park Hotel Käpylä
15.00 hours SKS seminar for members. Confirmed speakers: writers Mark Billingham and Inger Frimansson
19.00 hours dinner, Park Hotel Käpylä

Saturday 26.5.

11-13.30 hours : Writer’s meeting with public audience (organised by Suomen Dekkariseura). Participants include: Glanyckeln-winner (hopefully), Mark Billingham, Inger Frimansson, Tapani Bagge (winner of the 2007 Finnish Clew of the Year Award). There will be one session in Finnish and one in English
Location: Annantalo . You can also find information about Annantalo in english.
14-15.30 Lunch for seminar participants, location will be announced later
15.30 hours Crime scene Helsinki tour for seminar participants. On foot, may include tram rides.
19.30 hours Dinner, location will be announced later

Sunday 27th May

10.00 hours SKS Annual Meeting, Park Hotel Käpylä
12.00 hours a light lunch, Park Hotel Käpylä
… towards home…

Fee, registration, hotels etc., see below.

Registration & Accommodation

2007-03-22T19:41:00.000Z

PARTICIPATION FEE FOR THE SKS-WEEKEND
40 € per person. The fee includes:
- conference and dinner on Friday 25th May at Park Hotel Käpylä
- a light lunch after the annual meeting on Sunday 27th May at Park Hotel Käpylä
Lunch and dinner on Saturday 26th May are not included in the fee.

Registrations for the SKS-weekend 27th April at the latest, to e-mail: kirsi.luukkanen@welho.com
Danish, Icelandic, Norwegian and Swedish participants pay their participation fee in cash to Leena Korsumäki (board member of the Suomen Dekkariseura) at Park Hotel Käpylä on Friday before the beginning of the seminar. (Finnish particpants pay their fee to the Dekkariseura-bank account.)

HOTEL BOOKINGS

Conference hotel is Park Hotel Käpylä Room reservations by april 27th directly at the hotel: parkhotel@park.fi or by phone +358-9-799 755, rservation code “SKS”
Room rate 87 € /night / single room
Included in the room rate: breakfast, use of swimming pool in the morning and the gym

Other accommodation alternatives can be found on www.helsinki.fi in Swedish
and in English

Glasnyckel-kandidater 2007: Norge

2007-03-22T19:28:00.000Z

Rivertonprisen for 2006

Vinneren av Rivertonprisen – den Gyldne Revolver – for årets beste kriminallitterære arbeid i 2006 er tildelt Tom Kristensen, for thrilleren Dødsriket, som dermed nomineres til Glasnyckeln 2007.

Juryens begrunnelse:

Kriminal- og spenningslitteraturen står sterkt i Norge, det viser rekken av tidligere Rivertonpris-vinnere, men et fåtall av dem har valgt den internasjonalt forankrede politiske thrilleren som sin spenningsgenre.

Årets Rivertonpris går til en meget produktiv forfatter som skriver spenningsromaner med et slikt internasjonalt preg. Handlingen i romanen fra 2006 foregår i Norge og Saudi-Arabia, et område forfatteren kjenner godt, og liksom andre markerte forfatterskap innen denne genren er årets vinnerroman bygget på solide kunnskaper. I romanen bringes internasjonal terror og selvmordsbombere til Oslo, og forfatteren sannsynliggjør sitt scenario på en edruelig måte – kombinert med temaer fra finans og økonomi, som har vært hans tidligere hovedemner.

Vinneren av årets Rivertonpris er en mester i å skape spennende plot. Til tross for mange og kompliserte handlingstråder klarer han å komponere en helhetlig, logisk og troverdig intrige med usedvanlig god driv, velkomponerte sceneskift og overraskende vendinger, ikke minst avslutningen. Stilen kjennetegnes av en sterk genrebevissthet, og scenarier og miljøer tegnes konsist og effektivt. Dette er godt thriller-håndverk.

Glasnyckel-kandidater 2007: Sverige

2007-03-22T03:04:00.000Z

Styvt skildrad mardröm: Anna Jansson's Främmande fågel.

Mera högaktuell än Anna Jansson är i årets roman om kriminalinspektör Maria Wern är det nog svårt att vara. Med bred pensel och stor sakkunskap målar hon upp ett mardrömsscenario där en elak variant av fågelinfluensan drabbar Gotland, myndigheterna står skäligen oförberedda, dödssiffran stiger - och ökas ytterligare på med några mord, som Wern och hennes kolleger utreder. Eftersom de inte bara är poliser utan också privatpersoner med familj och barn har de inte bara mördarjakten att tänka på utan också insjuknade småttingar, oroliga vänner och, runt hörnet, ett samhälle i full kollaps.

Det är styvt gjort. Anna Jansson är själv sjuksköterska och vet en hel del om hur vacker teori och handfast praktik kan skilja sig åt i vården och både hennes skildring av ett Gotland i kris och hennes intrigbygge kring pandemins orsaker och konsekvenser har det otäckt troligas prägel.

Det kan inte hjälpas att morden ganska länge kommer en smula i skymundan i historien eller att Maria Werns annars så knepiga privatliv hålls på avstånd. Så småningom konvergerar de parallella handlingarna mycket elegant och minsann har Jansson dessutom slagit till med en lika oväntad som väl förberedd slutpoäng av den obarmhärtigare sorten.

Jag brukar tycka bra om hennes illusionslösa, men medkännande människoskildring och hennes ibland ganska sardoniska humor. I år finns både allt det där och en intrig som känns in i märgen. Så bra hon är!

Bo Lundin

Glasnyckel-kandidater 2007: Island

2007-03-21T22:11:00.000Z

Islands kandidat er - igen - Ævar Örn Jósepsson, som bliver nomineret for sin krimi Blóðberg (dansk arbejdstitel: Blodbjerg).
Helvede, tror de fleste, er ikke bare varmt, det er brændende varmt. Den portugiesiske arbejeder Jorge har også haft denne idé om helvede - indtil han tog til Island. Nu ved han, at det er koldt i Helvede ...

Blóðberg er tredje krimien rundt om Ævar's team av politifolk, som denne gangen må forlade landets hovedstad, Reykjavík, og rejse op til bjergerne, midt om vinteren. Rejsemålet er Kárahnjúkar, hvor landets störste kraftverk bliver bygget, og hvor seks mænd döde og en syvende overlevede knapt, når en bjergkam styrtede ned i en dyb klöft.

Havde bjergskredet naturlige årsager, eller var det en eksplosion, som satte det hele av sted? Et uheld, en forbrydelse, eller - kan dér muligvis være tale om det förste, dödelige terror-angreb på Island, så som nogle hævder - og måske til og med håber - at det er?

Árni, Katrín, Stefán og Guðni skal finde ud av det - men vejret, rigspolitiets special-trupper, maden og - igen - vejret, sörger for at det bliver ingen let opgave. Det hjælper heller ikke at Árni slet ikke har taget de rigtige sko på, för han rejste ...

Glasnyckel-kandidater 2007 - Danmark

2007-03-21T22:02:00.000Z

Danmarks Glasnyckel-kandidat denne gangen er Elsebeth Egholm, for sin krimi Nærmeste pårörende, en selvstændig opfølger i serien om den århusianske journalist Dicte Svendsen.

Dicte Svendsen modtager en film med posten, sendt anonymt og stilet til hende personligt. Fra det øjeblik billederne ruller hen over skærmen er hendes verden ikke længere den samme...

Der er tale om mord. Et bestialsk et. Et, der måske peger på, at den muslimske terror er kommet til landet.

Kriminalassistent John Wagner sættes til at opklare den makabre drabssag - i et Danmark, hvor terrorfrygt og indvandrerproblemer skruer debatten op til nye højder. Dicte konfronteres med det, hun helst er fri for at tage stilling til, og imens udkæmper hendes datter Rose sin egen skjulte kamp i forhold til ekskæresten Aziz.

En samfundkrimi, der peger på den gamle sandhed, at det ofte er dem, der står os nærmest, som vi ender med at gøre allermest fortræd.

AIEP -Berlin

2007-02-24T19:49:00.001Z

From Piet Teigeler, president of AIEP:

Dear all,

We shall meet in Berlin (Arte Kunsthotel) on 6, 7 and 8 of September 2007.
Fritz Dinkelmann is still dealing with different authorities, but he proposes the following
- AIEP meeting room in the Bundespresseamt (international press building) in walking distance from the hotel
- Meeting with specialized police force dealing with violence from perpetrators on the extreme political right
- Public readings by our members in specialized book stores
- Meeting during boat trip on the Spree
- Visit to Sans Souci in Potsdam
- Bus provided by the municipality of Berlin

I would have waited to contact you until we had more of the ultimate dates and hours, but there is a catch.22:
The Arte Hotel is one of the most sought after addresses in Berlin and the management would only give us an option on a number of rooms until March 31 2007 12.00 CET
Here are the prices:
double room with shower and wc: 135 euro/night (option on 13 rooms)
single room with shower and wc: 89 euro/night (option on 7 rooms)
double room with bath/wc on the floor: 85 euro/night (option on 7 rooms)
single rooms with bath/wc on the floor: 50 euro/night (option on 6 rooms)
Breakfast buffet is 9 euros per person.

----

2007-02-24T19:45:00.000Z

So what can I add? Apart from the dates of our meeting (6, 7 and 8 of September are cast in concrete) the extra curricular activities of this meeting remain slightly unfocused for the moment. Those of you who have attended our meetings before, will agree with me that Berlin has an enormous potential and we should trust Fritz to make this meeting a success to rival Daun, Amsterdam and Zaragoza.
So please rush and reserve your room in the Arte Kunsthotel right now (of the 13 doubles with bath only 12 remain, since I booked mine today).
You want to mention AIEP and the kind of room you wish to book (arrival 5 September, departure 9 September) and you can address your booking to " Frau Julia Schmidt, info@luise-berlin.com" or phone + 49 30 28 448 -0 fax +49 30 28 448 -448.
Please advise me when you book, so we keep an oversight of the attendance.
Here is the snail mail address: Arte Luise Kunsthotel gmbH, Luisenstrasse 19 D-10117 Berlin.

Get rolling, guys. Remember the deadline: March 31st high Noon!

Piet

Horsens 2007 - Håkan Nesser får Palle Rosenkrantz-prisen

2007-02-17T01:58:00.000Z

Det Danske Kriminalakademi's krimimesse holdes i Horsens d. 24. - 25 marts. På messen uddeles for 21. gang årets Palle Rosenkrantz-pris, der gives til den bedste kriminalroman, udgivet på dansk i 2006. Prisen, der er på 7.500 kr., går til den svenske forfatter Håkan Nesser for Skyggerne og regnen, som er udgivet af forlaget Modtryk.

Romanen fortæller om tre mennesker, der voksede op sammen, men gled fra hinanden. 30 år efter skal de nu forsøge ”at komme til rette med det forgangne”, ikke mindst et aldrig opklaret drab. En ganske barsk historie med adskillige overraskende tvists. Fortalt med en særegen mildhed, ofte iblandet overbærende ironi. En stor læseoplevelse.

Den nyindstiftede ”Harald Mogensen-pris” går til årets bedste danske spændingsroman. Mogensen var den første danske kritiker, der seriøst befattede sig med krimigenren, og han ville have bifaldet, at den førte modtager af prisen bliver Kirsten Holst, der har fået et fornemt comeback med Sin brors vogter (forlaget Forum), og som nu udmærkes for denne roman og for sit mangeårige krimiforfatterskab.

Kriminalakademiet vil samtidig uddele fem diplomer. Jonas Bruun og Inger Wolf hædres for fremragende debutromaner, hhv. Drivjagt og Sort sensommer. Der tildeles Søren K. Barsøe et diplom for engagerede og indlevede oversættelser, DR 2’s kulturafdeling får diplom for vedvarende interesse for krimi på tryk og skærm, og Nis Jessen får diplom for sine illustrationer til en dansk pragtudgave af ”A Study in Scarlet”.

Kriminalakademiets jury består af Vibeke Johansen, Bo Bjørnvig, Preben B. Christensen, Flemming Jarlskov, Anton Koch-Nielsen og Bo Tao Michaëlis.

Alt om krimimessen her.

Finland/Berlin

2007-02-02T00:52:00.000Z

Jeg venter endnu på programmet for SKS-kongressen/årsmötet i Finland, men jeg håber at alle som behöver at bestille en ticket har allerede gjort det - jo för man köber biljetten, desto billigere...
Sidste Weekenden i maj - 25. - 27.5, altså ...
Og nu ser det ud til at AIEP's årsmöde holdes i Berlin fra 5. - 9. september.
Datoen er ikke helt sikker endnu, men hvis den ændres, så giver jeg besked. Programmet og nærmere information kommer snart.
- This years AIEP-congress will take place in Berlin, probably from september 5th to september 9th. The date is not absolutely set yet, if it changes, I'll let you know.
Confirmation of the dates, program, and further details will follow shortly...
Cheers,
ævar.

Til Finland!

2007-01-10T14:17:00.000Z

Hejsan, allesammen og godt nyt år!
jeg håber alle har det godt og har haft et godt år i 2006 - og at 2007 bli'r endnu bedre.
Jeg har lige fået gode nyheder fra Finland - Taavi har konfirmeret at SKS's årsmöde holdes i Finland sidste weekenden i maj, dvs. i dagene 25. - 27. maj.
Nærmere oplysninger ventes senere i måneden, eller i begyndelsen av februar.
Jeg ved ikke akkurat HVOR i Finland vi skal mödes - men det er vel ingen dum idé at bestille tickets til Helsinki så snart som muligt, det er vel förste stop for de fleste av os i Norge, Sverige, Danmark og Island, på vejen til mödet.

ævar örn.

De nya stadgarna

2006-11-17T04:02:00.000Z

Hejsan, alla tilsammans.
Via linken SKS-stadgar kommar ni åt de nya, redigerade stadgarna, som vi har aksepterad vid årsstämman i Köpenhamn den 20 maj 2006.
Några flere ändrinar blev diskuterat, men inte aksepterad/beslutat vid denna årsstämman, och jag vet at inte alla er nöjd med detta - men det er fakta, att vi inte röstade om de föreslagarna , så de får venta til vores nästa årsstämma, i Finland 2007.
Men "do not despair" - jag hittar inte det skandinaviska ordet for "despair", sorry...
Ingen - jag vågar att lova detta - ingen vil säja någonting, om enskilda medlemssällskaper utser 3, 5, 7 eller 327 människor för att välja sitt lands kandidat for Glasnyckeln - det som gäller er att juryen for självaste Glasnyckeln til slut består av tre personer - dvs när det er dags att välja mellan de fem, nordiska kandidatarna.
Men för vi träffas i Finland nästa är får vi utreda denna saken, vi skal ha glasklare regel for hur det ska se ut med juryerna och hur de skal fungera. Melda er om ni har konkreta föreslag pg. detta emnet!

Nyheter fra Island

2006-11-07T20:50:00.000Z

Hallöjsan alla samman!
En liten bidrag på skandinavisk, denne gången ...
2005 var et stort år for islandske krimier/deckare, med åtminstone 10 krimis, måske 12, det er litt av en defineringsproblem... Vår jury arbetar just nu med at finde ut av, hvilken av dom er den beste - och 10 författare holder fingrene kryssat (Jag vinner bestemt ikke, for jag måste av-krydsa fingrarna for att skriva detta ... )
2006 publiseras 6 deckare, som jag vet om, måske flere, vi får se. Ni som har besökt SKS-möterna kender minst två, kanske tre av disse forfattere, som nu har nya deckare ut, dvs. Arnaldur Indriðason, Árni Þórarinsson och Páll Kristinn Pálsson, som skrivar sin andra, gemensama deckare, och så jag sjelv.
Den fjerde deckaren - som egentligen er en thriller - er skrivet af Stefán Máni, vores glasnyckel-kandidat sista år, som inte blev översatt på grund av att forlaget inte ville betala for översättningen.
Yrsa Sigurðardóttir skrivar den femte, det er hennes andra krimi, men hennes förste, som blev publiserat ifjol, var väldig populär och er blevet översatt til många språk.
Och den sjette er fra vores veninne som vi aldri sett, nämligen Stella Blómkvist.
Så det ser rett bra ut med islandske deckare i år.
Torsdag 30. november har vi vores årliga krimikvell/deckarafton på Grand Rokk - pub, med fritt whiskey och sigarrer och jazz - och opplesning ur nye krimier, förstås ...
Hur ser det ut i dom andra länderna?
Skriv til mig, och så publiseras det här så snart möjligt ...

Finland 2007, ? 2008, Iceland 2009

2006-07-02T19:23:00.000Z

As most of you will know by now, Suomen Dekkariseura will be hosting the AGM and the awarding of the Glass key next year. What not so many of you knew, until now, is that we are ready to host these events in the spring of 2009! Yes, I know, it's still a long way away, but anyway...
I reckon it's okay to go public with this information, even if it's not officially official as yet, but our boss, Kristinn, committed the Icelandic crime society to host AIEP's AGM in 2009, so we'll do a double since we're at it... Start saving up for the trip now, it'll be worth it - even if it keeps raining.

But: Do we have a candidate for 2008? Norway? Sweden? Anyone? Somebody mentioned Barbados, but I'm not sure they're up to it.

Cheers,
Ævar Örn.

The worst summer

2006-07-02T19:16:00.000Z

This is a warning - if anyone of you out there were planning to visit the south, west or, particularly the southwest corner of Iceland this summer: Forget it!
The weather in the northeast has been o.k. but over here - where people actually live - this has been the rainiest, coldest, most miserable of icelandic summers as far back as I can remember - and believe me, I remember a lot of cold, wet and miserable summers and this one tops them all.
Guess I'll just have to stay indoors and write. A crime novel, maybe. Or something.

Cheers,
Ævar Örn.

Copenhagen report

2006-05-22T21:39:00.000Z

Hello folks - and congratulations Sweden and Finland!
As most of you probably know by now, the 15th Glass key went to Sweden this year, just like last year (we really have to figure out how to beat the swedish mafia, folks, this just can't go on - even if we are a criminal organization...). But, anyway, Stieg Larsson's Man som hatar kvinnor (this should be men in plural, but I'm using a stupid computer right now that doesn't have the double dots at the ready on the keyboard, and I'm just too stupid and lazy to bother finding them somewhere else...) was the best nordic crime novel this time around, according to the juries of the five countries participating in this annual competition of nordic crime writers. The other candidates were, as you no doubt have heard, even if I've neglected publishing this here on the blog, Finlands Matti Yrjana Joensuu (I'll correct the spelling as soon as I get back to Iceland...) for his novel Harjunpaa ja pahan pappi (Harjunpaa och djavulens prest); Norways Frode Grytten for his novel Flytande björn and Denmarks Gretelise Holm for her novel; Under fuld bedövelse. Iceland did not have a candidate this year, for reasons previously explained.
Sadly, Stieg Larsson died of a heart attack before his first crime-novel was even published. He passed away in november 2004, a few months before Men som hatar kvinnor was published, only 50 years old.
This novel, however, was only the first one in a trilogy he called The millenium trilogy, which he had already written before his premature death. The second novel in this criminal trilogy; Flickan som lekte med elden, will be published shortly.

The AGM itself went better than anyone could hope for - or not nearly as well as some might have hoped... I'm not at all sure how to put it, to be honest. There were not many of us there, but representatives from all four remaining countries in the SKS as suc, i.e. Norway, Sweden, Finland and Iceland, were present at the meeting, and Anders Koch Nielsen was present at the handing over of the Glass key on friday, representing Denmark.
In short, we can put it like this: The show will go on.

There was a compromise of sorts, regarding the premises for membership/partnership in the SKS/glass-key co-operation. There is no obligation to host a conference/AGM/glass-key ceremony on any host country. If some member-organization takes it up on itself to host a regular, full-blown meeting, the glass-key will be presented at that very meeting. Should this not be the case, however, it is up to the winner's home-country to do something in order to bring attention to the fact that she/he won the award.

Some more changes were made to SKS's rules in order to simplify things and secure the future participation of all five independent nordic countries in the glass-key co-operation, the details will be published here as soon as the minutes of the AGM are ready.

Let it suffice to say, that the 11 of us who were there left Copenhagen pretty optimistic as to the future of the Glass-key - at least I left Copenhagen in a much more optimistic mood than I was in before the AGM.

As to the meeting beyond the meeting - the informal meeting of minds and friends - it was, I think, quite successfull. We had some nice chats, the outer surroundings were a bit chilly, I admit (Copenhagen was not in it's sunniest of moods, this time around), but the Faroese house was as cozy as ever, their food, their hospitality and the general, laid-back atmosphere of this nice house made us all, I think, feel at home and welcome.

We also shared a nice dinner on friday night, but as there was no conference, the program ended early saturday afternoon, and the majority of attendees went their seperate ways after that. I freely admit that I quite regret having decided to spare myself the costs of another night in a hotel and going directly to visit my very best friend in the world instead. Ordinarily, this would not be a decision to regret, but as I sat there in front of the tv, with my very best friend in the world, his wife and a couple of their friends, cheering - along with everyone else at this small and informal party - for Lordi and their success as each and (almost) every country gave them 8 or 10 or 12 points that fateful saturday night, I must admit that I wished I'd stayed and went with Paula, Marja and Taavi to some pub or another to watch the Eurovision Song Contest. I almost jumped on a train back to Copenhagen, as the voting progressed and Lordi's victory seemed more and more of a certainty... But I decided to do the sensible, responsible thing, and just get drunk in their honour right where I was instead...
But I bet no-one had more fun in Copenhagen that night than Paula, Marja and Taavi. And I must say that Lordi's victory renews my hope in mankind...

Anyway, this years conference was short and to the point - and, I think, quite successfull. We managed to change the rules in a way that will hopefully secure the future of the Glass-key, and we had a good time together. What more can one ask for? Well, a full blown conference for one thing, some might say - and that's exactly what we're getting next year if everything goes according to plan - and that conference will be held in Finland.

So keep posted - if we stick with the tradition, the conference will be held on the same weekend as the Eurovision finals ... and that will surely be an extraordinary weekend in Finland next year.

And yes - alas - I was, under heavy protest, elected president again. So it's not all good news from Copenhagen - but most of it is.

SKS's framtid - the short version

2006-02-08T03:04:00.000Z

Hallo alla tilsammans!
In the following 19 (!) short articles (as there seems to be a newly developed problem with publishing long articles on this blog) I dare to present to you my view of SKS's future. I have already sent an e-mail with approximately the same content to all vice-presidents for consideration. But this is the short version:

we should stick together and keep it simple
anyone who wants to be eligible for nominating and voting for a Glass-key candidate has to be a member of the SKS
being a member of SKS (as a national society) involves only two things: The Glass Key (nominating the respective society's candidate and, after that, voting until we have a winner...) and hosting the AGM every five years (if there are five societies in the SKS willing to fulfill these (easy) conditions).
let's have some fun, folks
As for the rest of it, it's just something we have to work out. And we can work it out - if we want to. Why make things complicated, when they can be simple? After all, we're not Germans (and let's hope no Germans read this site and start burning Icelandic flags in protest of this insulting generalization of german philosophy...)

PLEASE - do not hesitate to comment upon each and every article concerning SKS's future - either as a direct comment on each article, or as a seperate article to be posted here (simply mail it to me: avarorn@simnet.is and I will post it asap.

SKS's framtid - Statutes and purpose

2006-02-08T00:58:00.000Z

The main – no, the ONLY purpose of SKS should be what is stated in paragraphs 2 and 6 of its statutes.
It is my personal opinion, that there is no need to be too formal about this whole business. Of course we have to have clear-cut, simple and sensible no-nonsense guidelines, rules or statutes, which we have to follow. But the main thing is to ensure that nordic crime-writers, as well as academics and enthusiasts in the field of crime-writing, keep in touch, compare notes – and compare novels/short stories, with the aim of rewarding the best each year.
My idea of the SKS is that it should be a loose-knit organisation, what we in the north call a paraply-organisation, made up of the various, national societies, and – possibly – also individuals who care to join us and, according to paragraph 3, meet the requirements for membership on their own.
Such individuals will have to apply for membership and be accepted – or rejected – at an AGM, and we might well add some further amendments to our statutes as to how this is to be done (does the individual need to have published a certain number of books/short stories/articles or otherwise made him/herself worthy of membership? Does he/she need recommendation from one or more members? Etc.)
This, however, does not mean that these individuals have anything to say about who gets the Glass Key – this should be left exclusively to the juries of the respective, national societies. If, however, any of these societies choose to ask an individual who is not amongst its members to be a member of their jury, that, of course, is their prerogative.

SKS's framtid - No effort: No reward.

2006-02-08T00:55:00.000Z

But – and this, to me, is a non-negotiable premise for any society wanting to have a say about the Glass-key – the respective society must be a member of the SKS.
To me, it seems unreasonable and, quite frankly, simply unacceptable for any society to insist on nominating and voting on a candidate for SKS’s Glass key, whilst denouncing SKS and refusing to be part of it at the same time.
It kind of reminds one of the story of the Little red hen (and for those who do not know this story,

here

it is).
And surely, fulfilling the duties of a member of SKS is a lot less hassle than what that poor old hen had to go through before she finally got to eat her bread...
If a society is not a member of the SKS – well, then it’s not entitled to enter a candidate for the Glass key. It’s as simple as that. Or that, at any rate, is my personal opinion on this particular issue. Feel free to disagree and try to convince me along with anyone else within SKS that this should not be so.

SKS's framtid - The simple life

2006-02-08T00:54:00.000Z

Is it not possible to simply make this an organisation, where the five contributing societies (+ perhaps a couple of enthusiastic individuals) meet for a chat, an interesting exchange of views and experience and eventually a few interesting lectures from a few interesting extra/celebrity-guests once a year, and then simply go about their own business for the rest of the year?
Does the co-operation have to go beyond the co-ordination of the juries and the joint prize awarded in the wake of that limited co-operation?
Has it ever done so?
And is it really necessary to have a full-blown organization with a seperate budget and all the hassle that comes with it? A board consisting of a president, five vice presidents and a secretary and whatnot? An accountant?
My answer, until I hear otherwise, is no.
This is how I see it: We have five, national societies, each of them different in some ways; membership-criteria, numbers, etc. But we know of each other, and we have certain things in common. And we want to meet each other and award a prize for the best, nordic crime-novel/book of short stories each year.
So where’s the problem?

SKS's framtid - The way it works - and should keep on working

2006-02-08T00:52:00.000Z

Each society goes about its business. Picks the best book in it’s own country and nominates it for the common prize. And every five years, each society commits itself to host the AGM to the best of its abilities. Five years notice should be ample time for every society to prepare for such an event. This should be – and really, as far as I can judge, are and always have been, when it comes down to it – the only things actually required of the national societies constituting the SKS.
Is that really asking too much?

SKS's framtid - The president & the board

2006-02-08T00:50:00.000Z

To my mind, “styrelsen” should simply be made up out of the five, different presidents of the national organizations. If we do need a president for the SKS as a whole, these five should pick one from amongst themselves to represent the lot, as is the custom in every company board-room.
It does seem unneccessary to have a sixth member, an extra “President” who is not amongst those five, but maybe I’m wrong. If so, please do not hesitate to tell me why.
The same goes for that finance-stuff. Why does SKS have to be a formal unit with its own budget, financing, accountant etc.? It seems we have broken every rule of accountancy since the foundation of SKS with impunity, no-one pays his or her dues directly to SKS, no big – and hardly any small – mutual funds exist, very little, if anything, of these funds has been spent and there does not really seem to be any real need for mutual funds on the whole.
And the whole book-keeping thing has been a desaster; when was the last time SKS’s books were on the up and up? And who has complained?
Never, and no-one...

SKS's framtid - Where?

2006-02-08T00:47:00.000Z

There have been voices saying that we should stick to one – or possibly two – venues for the AGM; Denmark (Horsens) and possibly the book-fair in Göteborg. This, some say, will make it much easier and cheaper all-round to attend.
That may well be, when all is counted and the medium cost calculated. It will certainly be cheaper for the Danes and the Swedes. But this measure, to my mind, would go against the whole purpose of SKS as stated in paragraph 2.
O.k., so there won’t be many Danes or Icelanders when Suomen Dekkariseura hosts the AGM in Lappland in the year 2011 or whenever. And even fewer Norwegians when we in Iceland invite you all to join us in Grímsey a couple of years later. But the few Danes, Icelanders, Swedes and Norwegians attending the AGM in Lappland – or wherever – will meet a lot of Finns. And a quite a number of Icelandic crime-writers, enthusiasts and academics will have the opportunity to meet some choice-crime freaks – and authors – when we host the AGM.
It’s not unlike the football World Championships, or any other inter- or multinational event, when you think about it. Yes, a lot more Danes would show up at the World Cup if it were held in Denmark every time. But instead, a lot fewer people from every other possible host-country would be able to enjoy the spectacle. Therefore the AGM - and the awarding of the glass-key – should be held in a different country each year, in my opinion. On the whole, this offers a lot more people the opportunity to attend one.
If the program sounds unintresting or the price seems too high for someone – anyone – in the other countries, they simply stay at home and read about it later. This should be no big deal. Neither for the hosts nor for those who choose not to attend. In a year or two, the AGM will be held closer to home, and they do attend. Along with the few from the other countries who make the trip, and the many from their own country who seize the opportunity they otherwise would not.

SKS's framtid - when?

2006-02-08T00:44:00.000Z

As for the timing of the AGM – well, let’s say we opted for Horsens. That would mean that each national society would have to be ready with its nomination before the end of february or early march at the latest. Is that enough time? I don’t know. But I do know that this would call for a fundamental change in Riverton-klubbens statutes, at least. Should we opt for Göteborg, the awarding of the Glass key would take place in the autumn. Which may not be a bad thing in itself. But should we stick to the rotation-principle, I see no urgent reason to change the timing of the AGM. Do you? If you do, please say so.

SKS's framtid - the question of language

2006-02-08T00:39:00.000Z

Another concern that has been raised is the issue of language. It has been claimed that the Finns and the Icelanders are at a disadvantage, because only books in Danish, Swedish and Norwegian can be nominated. There is, of course, no denying that this does put us Icelanders and the Finns at a certain disadvantage. But, inspite of my Icelandic nationality, I do not honestly see any sensible way around this problem.
It is utterly ridiculous to insist on the right to nominate books in the original language of our countries, however beautiful and important we (rightly!) consider our languages to be. This would limit the possible choice of jurors in the respective countries far too much. There is no shortage of literary people in Iceland and Finnland who can read Danish, Swedish and Norwegian without the constant aid of a dictionary. The people in Denmark, Sweden and Norway, on the other hand, who can read both Icelandic and Finnish without major problems, are few and far apart. It’s not our fault they’re so handicapped...but what can we do?
But what about German, then? some have asked. Or English, for that matter?
Well, what about it? Should we allow Icelandic and Finnish crime novels in German or English translations as entries to the competition for the Glass Key? This will, admittedly, not limit the field of possible jurors quite as much as Icelandic and Finnish, although it will limit it more than before. But, on the other hand, it will expand the field when it comes to picking the candidates.
So what is your take on this particular problem? Stick with the three nordic languages or allow English and German? Why/why not?
Personally, I’d like to stick to the three languages. But that’s just one guy’s personal point of view.

SKS's framtid - The different approaches in Finland and Iceland: I

2006-02-08T00:35:00.000Z

The way we have done it here in Iceland, we’ve simply nominated the best, Icelandic crime novel of the previous year and left it to the author/publisher to see to it that it gets translated in time to be eligible for the Glass Key. The Finns have gone about it the other way around and only nominated a novel amongst those already translated. Here, we have counted on the publishers to realize the importance of the Glass Key, marketing-wise, and until this year, they have seen the light.
It has – maybe unfortunately, maybe fortunately – always been the same publisher, and they’ve always coughed up with the money to pay for the translation (except the first time, but that was before they really realized... and then the author, Viktor Arnar, saw to it personally that his story got translated).
This year, however, it looks as if there will not be an Icelandic novel amongst the contestants for the Glass Key. The jury in the Icelandic crime writers organization did nominate a novel, as usual, but now the publisher (and yes, it is the same old publisher yet again) refuses to pay for the translation. They base their decision upon the fact that this particular novel is not really a traditional crime-novel (and maybe the fact that it is more than 500 pages long has got something to do with it as well...).
This is something we just have to live with – or that, at least, is the attitude amongst us in the Icelandic crime society. In Finland, just like in Iceland and, for that matter, every other Nordic country, the best, Finnish crime-novel is picked out every year and awarded a prize by the Suomen Dekkariseura-jury.
The difference is, that in Finland this particular book is not automatically nominated as local entry for the Glass Key-competition. I have been told that this is not an option in Finland. That there is no way, they can simply nominate the best, Finnish crime-novel and then count on the publishers to get it translated, the way we do here in Iceland.

SKS's framtid - The different approaches in Finland and Iceland II

2006-02-08T00:31:00.000Z

I cannot pretend to know better, but I still have to ask – has this approach really been tried?
Somehow, I find it hard to believe that Finnish publishers do not realize the commercial value of a Glass-key nomination. And I have even more problems imagining Finnish publishers being poorer – or for that matter, cheaper – than Icelandic publishers, who are working a market that just this january crossed the 300.000 persons-line.
O.k., maybe they have to be convinced, but has anyone tried – really tried – to convince them about the importance and the possible (or, to be more accurate, the certain) gain of having one of their novels nominated for the Glass Key? And we’re talking about clear-cut financial gain as well as prestige... Has the board of the Suomen Dekkariseura ever gone to the publisher of this or that year’s best, Finnish crime novel and said, this is the best Finnish crime novel of the year and we are nominating it for the glass key, but in order for it to be eligible for the prize, it has to be translated into Norwegian, Danish or Swedish – and it’s your responsibility to see that this happens...

SKS's framtid - other possibilities

2006-02-08T00:30:00.000Z

But allright, let’s assume – until someone corrects me – that Finnish publishers in general are too stubborn, too tight with their money and/or too short-sighted to realize and embrace the opportunities involved in the Glass-key nomination and therefore refuse to spend a few thousand euros on a translation. And that not even the example of Arnaldur Indriðason is enough to convince them otherwise. What then?
Maybe there are unexplored avenues in the Nordic apparatus, maybe we can get some sort of a stipendium in aid of translations from Finnish and Icelandic, in spite of the recent cut-downs in the cultural sector of the Nordic Council’s operations. Who knows? And who is willing and able to find out? Such an application would probably be more likely to succeed if it came from SKS, rather than from the respective national societies, so maybe here’s yet another task for the organization...

SKS's framtid - The glass key

2006-02-08T00:26:00.000Z

I think we have to change the statutes in order to clarify once and for all what kind of manuscripts/works of fiction we accept. Also, it is important, I think, to ensure that in the final round, the juries will choose between two books and two books only. If this means an extra round of voting every once in a while, then so be it. And even if no book is nominated from this country or that, each national society should commit itself to participate in the vote. This year, as I said, we will probably not be in the running, but none the less we certainly want to have our say about the other books nominated for the Glass key.

SKS's framtid - Bottom line

2006-02-08T00:18:00.000Z

Bottom line: Lets keep it simple - and stick together
Anyway, I´m rambling. I’ve written much more than I intended.
But the point of it all is: Let’s stick together, and let’s keep it simple. Every national organization keeps on trucking at its own leisure. Does its thing. One of those things is to nominate a book for the Glass key every year and consequently participate in the voting for the best nordic crime novel (or however you want to put it), which then will be awarded the Glass key. Every five years, each and every national society which wants to be a part of this has to host the awarding ceremony and a seminar and an AGM (and a damn good party all round) in the name of SKS. This is really all it takes, when it comes right down to it, isn’t it? Picking the best of the best of nordic crime fiction, awarding the Glass Key and having some fun while we’re at it? And that, to me, does not seem to be a very arduous task. What do you think? Well, think about it ... and talk about it ... and, by all means, write about it!
Best regards and wishes from your so-called president,
Ævar Örn Jósepsson.

A new year of crime - two important dates

2006-01-03T00:20:00.000Z

Hi everybody and a happy new year - I hope it will be a good one.
And no, I'm not dead - yet. There is no excuse for this laziness, not even a decent explanation, but let bygones be bygones and move on (and yes, I would really appreciate it if anyone else would make the effort to write something, anything to post on this blog - there must be someone out there who has something to share with the rest of us... Just e-mail me, and I'll make sure it appears right here).
Anyway, I'll stop whining and get down to business.
We left the meeting in Copenhagen very optimistic and up-beat, confident that we'd move on, move beyond our troubles, find solutions etc. We had a plan...
Sadly, the plan has not come to fruition - yet - and we've done nothing since to solve our problems. At least, not in common. And yes, it's probably all my fault, as I have not vielded the presidential whip at all. But there's still plenty of time. For the whip, for the plan, for SKS.
Anyway, the date and venue for the 2006 SKS-conference remain intact - Copenhagen, May 19th - 21st. The costs will be about the same as last year, or less - i.e. 1.000 dkr + hotel, or dkr 2.000 total if at all possible.
The program - well, it's still a bit early to tell, but I think it's safe to say that there will be a couple of dinners, a few lectures and, yes, an Annual General Meeting on sunday. Anyone with a good idea for a lecture, please contact me asap or simply comment this article - a lively exchange of ideas about anything, right here on this blogsite, is what this is supposed to be all about.
Another important date is June 2nd - and the venue is Zaragoza, Spain. On June 2nd through june 4th, the annual general meeting of AIEP, the international organization of crime writers takes place at the hotel Via Romana. Details will be provided here soon.
So, for everyone coming from Sweden, Finland, Norway or Iceland - make a trip of it! I'm sure there are some decently priced flights from Copenhagen to Barcelona or Madrid... And the Danes, of course, have all the luck - just nip to the SKS-conference downtown Copenhagen, and take a trip to the sun a couple of weeks later...
I will contact the local vice-presidents in the next days in order to organize the SKS-conference and get their views on SKS's future, something I trust you all have discussed thoroughly for the last few months...
I have some ideas of my own, which I will post here in the days to follow - so stay posted.
Cheers and a lovely new year to all of you,
Ævar Örn.

Deckarforum

2005-06-09T03:16:00.000Z

Hej, jag tänkte bara att jag skulle tipsa om det Deckarforum som Per Olaisen och jag alldeles nyligen har startat. Ett diskussionsforum om all sorts spänningslitteratur. Vem som helst kan registrera sig och delta i diskussionen. Deckarforum hittar man på: http://deckarforum.proboards45.com/
Bästa hälsningar,
Mattias Boström

Velkommen til Island - en kriminell grillfest venter

2005-06-06T21:47:00.000Z

Lördagen den 23. juli bli'r der en kriminell grillfest på Island. Programmet er ikke klart, og for at være helt ærlig, så bli'r det vel aldrig klart - jeg tror vi kan grille og more os uden program. Men her er det, som står fest: Lördag, 23. juli, hjemme hos mig (Engjavegur 8, 270 Mosfellsbær, Island...), når som helst efter kl. 16.00: Vi træffes, åbner en öl eller to - nogle vil vel åbne en flaske vin - snakker, fyrer op i kolerne og griller lammeköd/svineköd/kylling/hesteköd/nötkött (det sidstnævnte måtte jeg bare skrive på svensk, det er så et fantastiskt ord - nötkött...) og kartofler, naturligvis. Så spiser vi. Og drikker lidt mere. Og måske spiser lidt mere. Og drikker lidt mere. Hörer musik. Og taler sammen. Ind i natten.
Hvis vejret (og naboerne) tillader, så sidder vi ude i haven, ellers söger vi ly inde hos mig. Jeg byder desværre ikke på noget udenfor kolerne, huset, måske lidt salat og kartoflerne, naturligvist. Og vand, masser av vand. Og overnatning, for dem som har lyst til at overnatte, og frokost til dem også, naturligvist. Orangensaft, kaffe og toast med ost... måske yoghurt, vi får se. Men köd og alkohol må hver og en ta' med for sig. It's a BYO-party, som de i Australien siger, Bring-Your-Own.
Jeg har plads for mindst 12 - 14 gæster som vil overnatte, d.v.s. hvis de er villige til at sove 2 - 3 - 4 i samme værelse. Og haven er stor, hvis nogen vil ta' sit telt med.
Selv om jeg ikke er alt for optimistisk, at alt for mange kollegaer fra de andre Nordiske land vil vise sig til festen, så må jeg - og vil jeg - understryge at alle er hjertelig velkomne, og jeg håber at I ikke tror, at dette er nogen skæmt - jo flere, desto bedre! Jeg kan meget gerne göre indköberne for jer, hvis I kommer fra Finnland, Norge, Sverige eller Danmark. D.v.s. jeg köber gerne ködet for jer, men det er bedst hvis I köber jeres alkohol i Duty-Free butikken i Island - ja, man kan köbe alkohol i Duty-Free butikken når man kommer til Island, og det er billigere end i alle de andre, nordiske Duty-free butikker.
Hvis I har altid önsket jer at komme til Island, så gör det! Kom endelig!
Kig ind på Icelandair's danske, norske, finske, eller engelske website (av en eller anden grund er den svenske website på engelsk...) eller på Iceland Express's website, for tilbud...
Som sagt, så kan I gerne overnatte hos mig, mindestens natten til söndag, men jeg kan også rekommendera Reykjavík's Vandrarhem i Laugardalur, Islands eneste Svanmærkte vandrarhem - og derfor også Islands miljö-venligste vandrarhem. Det er såvel billigt som dejligt.
Alle SKS-medlemmer som rejser til Island, og det spiller ingen rolle hvornår de kommer, om det er til grillfesten i juli, i morgen eller overmorgen, eller i desember - er også velkomne på besög når som helst. Hvis der ikke er plads til overnatning her hos mig, så er jeg sikker på at andre medlemmer i det islandske kriminalselskabet kan byde jer velkomne for nogle dager, for at göre rejsen i det alt for dyre Island lidt billigere - og frem for alt en mere hyggelig og personlig oplevelse.
Vi ses i juli,
Ævar Örn.

Tales from the dark side...

2005-06-03T23:17:00.000Z

De, som kom til Island i fjor, kan sikkert godt huske det islandske kriminalselskabets hovedkvarter, pubben Grand Rokk. og de, som kom til Köbenhavn i maj har forhåbentligt opbevaret deres fine kuglepen fra Grand Rokk - den kulturelle hotspot i Reykjavík.
Grand Rokk var vores störste, private sponsor for årsmödet 2004 (kun kulturministeriet stöttede os mere), og det var ikke nok med at værten sponsorerede SKS-årsmödet, han gav også prisene i en krimnovelle-konkurrence, hvor förste pris var 300.000 islandske kroner, omregnet rund 3.700 euro, hvor av halvdelen bestod av kredit på en internet-marked. De bedste noveller blev siden publiseret av AB-forlag, en avdeling av Edda-forlaget, Islands "Evil empire" i publikationsbranchen, som publiserer Arnaldur, Árni, Stella Blómkvist, Viktor og mig...
Konkurrencen blev holdt i sammenhæng med Grand Rokks egen Kulturfestival, og i samarbejde med det islandske kriminalselskab; Hið íslenska glæpafélag. Dette samarbejde fortsatte i år, men denne gang sögte vi Gyse-noveller, short and horrible stories...
I går aften, kort efter at Grand Rokks Kulturfestival 2005 blev åbnet, blev så kundgjort, hvem skrev de tre bedste horror-noveller. Konkurrencen var en stor suksés, 71 novelle blev indrækket (41 i fjor) og de 10 bedste bliver publiseret i et special-hæft av en av Islands störste tidsskrifter.
Vinderen var en ung mand, kun 23 år gammel, som ikke har publiseret noget för, Gunnar Theodór Eggertsson. Hans novelle hedder "Julehistorie" og blev belönnet med 200.000 kr - cash, denne gangen, det hele - omregnet 2.500 euro.
På anden plads var Lýður Árnason, en vel bekendt læge i Vestfjordene, et multitalent, men hidttils ikke bekandt for sin indsats indom literaturen, han fik 1.250 euro, og tredje pris, 600 euro, gik til en hidtils helt ukendt, 27 år gammel fodboldtrainer, Þorsteinn Mar Gunnlaugsson.
I alt har Grandrokks og det islandske kriminalselskabs samarbejde altså lokket fram 112 noveller på to år, mange av dem fra helt nye og ukendte forfattere. Næste år er Sci-Fi på menuen, 2007 vil vi få erotiske noveller - hvor Grand Rokk kommer for i et eller andet sammenhæng - og 2008 er krimien igen på dagsordningen.
Vi, i det islandske kriminalselskab, kan kun anbefale jer, at I finder en pub, hvor værten er lige så generös, subkultur-venlig og fuldkommen galen som værten på Grand Rokk...
Ævar Örn.

Reflekser fra en glassnøkkel

2005-05-31T00:13:00.000Z

Om nordisk krimsamarbeide

Av Nils Nordberg

Spør en boklesende nordmann hvilken bok hun leser for øyeblikket, og hver fjerde – det er mitt inntrykk i hvert fall – vil svare at det er en av Henning Mankell. Men han utfordres nå av Liza Marklund og Karin Alvtegen. Karin Fossum, Anne Holt og Unni Lindell er blant bestselgerne i Sverige. Danskene simpelthen elsker Gunnar Staalesen og Fredrik Skagen. Og om nordmennene ikke har funnet danske krimforfattere som de setter like høyt, så har i hvert fall Leif Davidsen en solid posisjon i Norge, som Anders Bodelsen har hatt det tidligere.
Men vi skal heller ikke glemme at ganske stor tid tilbringes nå foran TV med å se på brødrefolkenes kriminalserier, enten det er dramatiseringer av Mankell, Håkan Nesser eller Åke Edwardson, eller originale verker som danskenes Rejseholdet. Så, med klare reservasjoner: Norden er blitt et indre marked for krim i en grad som knapt har forekommet tidligere – unntakene har vært enkelte forfattere, en Stein Riverton/Sven Elvestad fra Norge, Maj Sjöwall & Per Wahlöö fra Sverige.
For mindre enn 20 år siden satt en gjeng fra de fem nordiske land på Hanaholmen i Finland og fastslo pessimistisk at det fantes knapt noen interesse for, enn si kunnskap om, våre nærmeste granners kriminallitteratur. Og da man i 1991 stiftet Skandinavisk Kriminalselskap var det nettopp for å råde bot på det.
Det kan nesten se ut som man er på vei til å klare det.

Prisromaner og kioskhefter

På forlagsbasis har det elvsagt alltid eksistert et visst samarbeide, om ikke annet har man prøvd å slege sine forfattere til hverandre. Og det har vært holdt to nordiske romankonkurranser i krim & spenningsgenren. Den første var i 1939 og ble vunnet av finnen Mika Waltari, forfatteren av Egypteren Sinuhe, med Vem mördade fru Kroll? Neste gang var i 1976. Danmarks Kirsten Holst gikk til topps med De unge, de rige og de smukke, som ble innledningen til et langvarig forfatterskap. For øvrig er det vel den norske vinneren, Jon Michelets Jernkorset, som har satt sterkest spor etter seg.
Og i 1981 ble det arrangert en Nordvisjonskonkurranse om TV-krim, som endte med 1. premie til nordmennene Michael Grundt Spang og Kjell Syversen for SK 756 har landet. Dansken Torben Nielsen kom på 2. plass, men bare vinneren ble produsert.
Et par forlag, Norsk Gyldendal med sin Svarte Serie og Bra Böcker med underavdelingen Bra Deckare, skal nevnes med heder for sin vilje til å gi ut bøker av forfattere fra andre nordiske land. Men den første genuine nordist på utgiversiden var uten tvil den svenske redaktøren John Lorén. Han skapte i 1934 kioskhefteserien Detektivmagasinet, etter mønster av det norske Detektiv-Magasinet (som startet i 1928), hvor han også hentet en stor del av materialet. Og da Lorén i 1945 lanserte Alibi-Magasinet etter samme lest, satset han helt og holdent på nordisk materiale. I tillegg til en lang rekke svensker, skrev dansker som Niels Meyn og ”Jørgen Rastholt”, et fellespsedonym med Erik Volmer Jensen som den flittigste, og nordmenn som Sverre Vegenor og Øyulv Gran direkte for Lorén – den sistnevnte leverte over 70 historier.
Og på 1970- og 80-tallet, altså lenge før den boomen vi har nå, ble fanen holdt hevet av Sigurd B. Hennum, redaktør i Aftenpostens lørdagsbilag A-Magasinet, i salig ihukommelse. A-Magasinet hadde i hvert nummer en kriminalnovelle, og Hennum satte seg som mål å bruke utelukkende nordiske forfattere, om enn med hovedvekt på norske. Han holdt en rekke novellekonkurranser hvor medlemmene av de nordiske kriminalselskapene ble invitert til å delta og hvor juryen også var skandinavisk i sammensetning – som regel Åke Runnquist fra Sverige, Tage la Cour fra Danmark, og Nils Nordberg og redaktøren selv fra Norge.

Krimlitteraturens mormonere

Tradisjonelt har kriminallitteraturen vært en outsider, det sorte får i den litterære borgerfamilie. Følelsen av ikke å høre helt til, fremmer subkulturer. Og selv i dag, hvor genren er blitt stueren, mer utbredt og anerkjent, er det en avstand mellom å være en ivrig leser av f.eks. Mankell og en virkelig innviet, en som kan tumle med spilleregler og forfattere og undergenrer og historie og tendenser som en jonglør med sine baller.
Dermed innbyr kriminallitteraturen til en form for frimureri uten hemmelige ritualer. Det er et fellesskap som ikke kjenner nasjonsgrenser, som demper de fleste kulturelle og politiske motsetninger. Det nordiske samarbeidet er først og fremst skapt av ivrige enkeltpersonene ved frivillig innsats, ildsjeler som har ofret av tid, kunnskap, ressurser og penger.
De holder foreninger i gang, møtes formelt og uformelt, skaper priser som etter hvert får massiv tyngde i bokverdenen, gir ut tidsskrifter og andre trykksaker uten tanke på lønnsomhet, danner nettverk, bruker de kanaler de har til rådighet for å spre det glade budskap. De er kriminallitteraturens mormonere.
Det er slike som Tage la Cour, Frits Remar, Odd Magnar Syversen og Åke Runnquist, alle dypt savnet, Bertil R. Widerberg, Iwan Hedman, K. Arne Blom, Bo Lundin, Harald Mogensen, Bjarne Nielsen, Jan Bitsch Steffensen, Anders Hammarqvist, Ulf Örnkloo, Kristina Carlson, Johan Wopenka, P. J. Snare, Anton Koch-Nielsen, Leena Lehtolainen, Paula Arvas, Risto Rautio, Kirsten Holst, Bjarne Rother Jensen, Kristinn Krístjansson, Willy Dahl, Gunnar Staalesen, Hans H. Skei, i mer eller mindre tilfeldig rekkefølge, og jeg kan vel i all beskjedenhet ta med meg selv. Mennesker fra samtlige av de fem nordiske land. Den observante leser vil legge merke til at bare en snau femtedel av de nevnte er eller var kriminalforfattere av profesjon; dette vil kreve en kommentar senere.

Kriminelt selskap

Historien begynner for alvor med Poe-Klubben, Nordens første selskap for kriminallitteratur, stiftet i København i 1964. Grunnlegger og primas var Tage la Cour, forfatter, boksamler og redaktør av en lang rekke krimantologier, hvorav flere med utelukkende nordiske noveller.
Hovedmengden av den 40 personer sterke gründermedlemsmassen var selvsagt dansker, men det var fra første stund medlemmer også i Island, Sverige, Norge, og etter hvert også Finland. Poe-Klubben var dermed i praksis nordisk så vel som dansk. Klubben innførte skikken, tatt opp siden av SKS, med å invitere notabiliteter fra det store utland, og virksomheten avfødte fire bind med årbøker, utgitt 1965–70; de tre første kom både i svensk og dansk utgave.
Eksemplet smittet: I 1971 ble Svenska Deckarakademin stiftet; året etter Rivertonklubben i Norge. Svenskene tok selvsagt modell av Svenska Akademien, med tretten stoler (hvorav en ble delt av ekteparet Sjöwall/Wahlöö) fordelt på seks forfattere og seks kritikere samt én ”allmänt genrekunnig” person – med tanke på Åke Runnquist, forlagsredaktør i Bonniers. Men med årene er antallet stoler utvidet til 21.
Rivertonklubben valgte å begrense medlemskapet til personer som arbeidet faglig med kriminallitteratur, som forfattere, anmeldere, redaktører, og så videre. Den åpnet også for medlemmer fra andre land, og en av de mest trofaste var Åke Runnquist, en sann nordist og inspirator både privat og profesjonelt for det nordiske kriminalsamarbeidet, selv om han ikke direkte var en initiativtager og organisator.
Svenska Deckarakademin og Poe-Klubben hadde en rekke fellesmøter på 1970-tallet. Derimot ble det ingen fellessamlinger av Poe- og Rivertonklubben – det er lengre over Skagerrak enn Øresund – men forbindelsene ble ivaretatt av en rekke dobbeltmedlemsskap på begge sider, og svensker og nordmenn møttes i Göteborg på 1970-tallet.
Sverige, hvor medlemskapet i akademin som nevnt var begrenset, ynglet for øvrig kriminalforeninger: I 1973 ble Skånska Deckarsällskapet stiftet; i 1977 kom nok en lokal sammenslutning, Föreningen Kriminalförfattare i Stockholm. Og så sent som 1999 dannet en rekke kriminalforfattere i Göteborg foreningen Dråpliga Sällskapet.

Tidsskrifter

Men trass i møter og kontakt, og nordisk forbrødring ved flere internasjonale kongresser, bl.a. i Stockholm 1981: Da foreningen Norden-Pohjola i 1984 arrangerte den første hundre prosent nordiske deckarkonferens på Hanaholmen i Finland, med forfattere, kritikere, forlagsfolk og bibliotekarer fra alle fem land til stede, var altså det gjennomgående temaet hvor lite man visste, eller brydde seg om, kriminallitteraturen fra sin egen del av verden.
Et av resultatene av seminaret var forslaget om en nordisk krimforfatterbibliografi. Den kom nesten til utførelse et titall år senere, men ble til syvende og sist skrinlagt av økonomiske grunner. Kanskje ville det være større mulighet for å realisere et slikt verk nå, i hvert fall hvis det kunne delfinansieres fra andre pengeskap enn forlagenes strengt bevoktede?
Ansvaret for arbeidet med bibliografien ble overlatt til kriminaltidsskriftet Jury, hvis forlegger Bertil R. Widerberg ved samme anledning innstiftet en kritikerpris i navnet til Jan Broberg, Nordens fremste og mest produktive essayist og redaktør i kriminalgenren. Og dette ble den første virkelig nordiske kriminalpris; da den året etter ble delt ut for første gang gikk den til nordmannen Nils Nordberg. Den er siden gitt til både svensker, dansker og nordmenn.
Men da møtet på Hanaholmen fant sted, var Widerberg allerede på fjortende året i gang med å gjøre noe for den saken det ble snakket om, nettopp som forlegger og utgiver av tidsskriftet Jury.
Tidsskrifter om kriminallitteratur er ingen sjeldenhet, men vanskelig å holde gående. I Danmark fantes fra 1979 (men det startet for alvor i 1981) til 1997 Pinkerton, først med Bjarne Nielsen som redaktør og utgiver, så Jan Bitsch Steffensen. Pinkerton, beskjedent i utstyr men med fem nummer i året og solid innhold, nådde først og fremst ut til en engere krets av kriminteresserte. Pinkerton eksisterer fortsatt som forlag og antikvariat (det sistnevnte ledet av Bjarne Nielsen) og fra begge er det kommet en sann mengde småskrifter, både noveller og essays, delvis om og med nordisk krim.
I Finland utkommer fra flere år tilbake Ruumin kultturi, prestisjetungt men av språklige grunner ikke særlig tilgjengelig for nabolandenes lesere. For Norges vedkommende må man slå fast at alle tre forsøk på å få i gang et tidsskrift for kriminallitteratur de siste tredve årene har strandet etter få numre.
Sverige, derimot, har som det eneste land i Norden to kriminallitterære tidsskrifter, eller skal vi si halvannet. Det eldste, DAST-Magazine, startet allerede i 1968, som et kjøkkenbenk-produkt skapt av entusiasten, boksamleren og bibliografen Iwan Hedman. Hedman var opptatt av mange genrer, særlig krim men også science fiction, tegneserier, og annen eventyr- og underholdningslitteratur, og DAST var åpent, entusiastisk og nokså ukritisk. For noen år siden tok forfatteren Kjell E. Genberg over som eier og utgiver og førte det videre i mer profesjonell men samme ivrige stil.
Både DAST-Magazine og Pinkerton har holdt øye med nabolandene. Det samme har radiomagasinet ”Deadline”, som Ulf Örnkloo, kulturredaktør i Sveriges Radio, startet i 1984. Og”Deckarspalten” i Sydsvenska Dagbladet, redigert av Anders Hammarqvist, skal absolutt også nevnes i denne forbindelse. Men den nordiske overvåkningen har mest systematisk og konsekvent vært gjennomført i Widerbergs Jury, helt siden det startet i 1972.
Jury har vært og er Bertil R. Widerbergs verk, og jeg tror ingen av de dusinvis hjelpere som har gjort tjeneste som redaktører og bidragsytere gjennom tidene vil nekte for det. Det hadde neppe overlevd uten Widerbergs entusiasme og iver, og utkommer fortsatt, i sitt 32. år. Det har vært og er det nærmeste vi er kommet et felles nordisk kriminaltidsskrift, allerede i løpet av de to første årgangene sikret det seg medarbeidere utenfor Sverige. Helt ukontroversielt var ikke det nordiske stoffet, men Jury har aldri oppgitt sine ambisjoner, selv om de en periode måtte begrenses. Og med den rådende boomen i det nordiske kriminalmarked trenges det selvsagt ingen nærmere begrunnelse for å trykke en artikkel om en Karin Fossum eller en Leif Davidsen.
At det er blitt sånn, tror jeg Jury selv skal ha sin del av æren for. Ikke bare ved hva som har vært å finne innenfor bladets permer, men for måten tidsskriftet og dets medarbeidere har støttet alle tiltak til å forene nordens kriminelle søskenflokk.

Nordisk samling rundt glassnøkkel

Tanken på å danne et fellesnordisk kriminalselskap var der allerede rundt 1980. Men det som skulle gi det endelige støtet var at den første verdensforening for kriminallitteratur ble stiftet på et hotellrom i Havana, Cuba i 1986. Den tok navnet Asociacón Internacional de Escritores Policiacos, hvilket er utlagt ”Internasjonal forening for kriminalforfattere”, forkortet til AIEP. President ble Julian Semjonov, krimlitteraturens russiske bjørn og AIEPs mål var å omfatte også den tredje verden og forene land som ennå var adskilt av jernteppet; et fredelig opprør mot den angelsaksiske dominansen i krimlitteraturen.
AIEP skulle bestå av lokale og nasjonale foreninger samlet under en felles paraply. Under en krimfilmfestival i Italia ble Anders Hammarqvist, redaktør i Jury og Sydsvenskan, kontaktet om muligheten for å danne en skandinavisk avdeling. Hammarqvist ”tänkte naturligtvis på (forfatteren K. Arne) Blom, som alltid varit mycket föreningsaktiv och en djävel på att få saker ordnade.” Blom, som raskt ble engasjert i AIEP-virksomheten internasjonalt, Hammarqvist og Bjarne Nielsen møttes i København og trakk opp retningslinjene for det som skulle bli Skandinavisk Kriminalselskap, SKS.
SKS ble offisielt stiftet på Krogerup højskole i Danmark i mai 1991. I vedtektene ble det fastslått at formålet var bl.a. å ”befästa det nordiska samarbetet på kriminallitteraturens område”, og ”utbyta information om kriminallitteraturen i Norden, samt verka för att bra utländska deckare blir lanserade i Norden samt bra nordiska deckare i andra delar av världen.” K. Arne Blom ble valgt til første president, og styret ble bestående av en visepresident for hvert av de tre landene og en sekretær. En informasjonsbulletin, Gränsfallet, ble startet, med Johan Wopenka som redaktør. Og det ble vedtatt å innføre en pris for beste nordiske kriminalroman.
Selve prisgjenstanden ble en glassnøkkel – et kanskje noe underlig valg for en skandinavisk forening, men en gest til Dashiell Hammett, et av de fremste forbilder for den nye generasjonen av kriminalforfattere. Den ble skjenket av Bra Böcker, og den aller første glassnøkkel ble ikke gitt til en forfatter, men til Rolf Jansen, redaktør i Bra Deckare, for hans innsats for nordisk krim.
Et diskusjonstema meldte seg fra første stund: Hva med Finland og Island? Språkproblemene gjorde det umulig å vurdere eventuelle priskandidater fra de respektive land. Man følte seg noe beroliget for det ene landets vedkommende da Kristinn Krístjansson på Nordkrim ’92 kunne fortelle at det ikke fantes noen kriminallitteratur i Island, av den enkle grunn at de ikke hadde noen kriminalitet! (En påstand som ikke stemmer lenger på noe punkt, jfr. de to siste års utdelinger av Glassnøkkelen.) Det ble også bestemt ikke å gjøre noe forsøk på opprette egne SKS-avdelinger i Finland og Island, men at de finner og islendinger som ønsket det, kunne bli medlemmer av henholdsvis den svenske og den danske avdelingen.
De nasjonale foreningene fortsatte som før; SKS var uavhengig av disse og i prinsippet åpen for enhver som ønsket å bli medlem; spesielle vilkår utover interesse for genren fantes ikke. Men de fleste av de 60 som utgjorde det nystiftede SKS var fra før av medlem av en eller flere krimforeninger.

Utgivelser

Glassnøkkelen for 1991, stiftelsesåret, gikk til Henning Mankell for hans første roman om Wallander, Mördare utan ansikte. Det skjedde under SKS’ årsmøte i 1992, som fant sted i Eskilstuna, hvor Svenska Deckarbiblioteket holder til. Samme år ble det holdt et seminar, Nordkrim ’92, i Blokhus i Danmark, inspirert av et seminar med sterk nordisk betoning i Oslo 1990, arangert av Rivertonklubben og Den norske Bokhandlerforening.
Nordkrims hovedarrangør var Nordisk Sommeruniversitet i Ålborg, men det var Jan Bitsch Steffensen, lektor ved Danmarks Bibliotekhøjskole, som fikk ideen og organiserte det hele. Det ble så vellykket at man bestemte å arrangere et Nordkrim ’93, i forbindelse med årsmøtet i SKS. Dette fant sted i Elverum i Norge. Nordisk Sommeruniversitet var medarrangør, men i hovedsak ble seminaret organisert av Odd Magnar Syversen, lokalhistoriker og krimekspert fra Løten.
Det ble det best besøkte seminaret i SKS’ historie, med over 50 deltagere fra ni land. Syversen stod også bak den vellykkede utgivelsen av en bok i SKS-regi, Dødelig madonna, skrevet alternerende av Gunnar Staalesen og Fredrik Skagen, til finansiering av seminaret. Den ble fulgt av tre andre slike SKS-utgivelser: Mord da Capo, en minnebok om og med Dan Turèll, Hamlon, en blanding av påbegynt Coq Rouge nr. 11 og forfatteressay av Jan Guillou, og Blomster og blod, opprinnelig en føljetongstafett som opprinnelig ble skrevet på bestilling av ukebladet KK (Kvinner og Klær), av Fredrik Skagen, Kim Småge, Unni Lindell, Gunnar Staalesen, Kjersti Scheen, Anne Holt og Nils Nordberg.
Listen over utgivelser i SKS-regi er dermed ikke særlig lang, men til gjengjeld har enkelte medlemmer av selskapet og de andre nordiske krimorganisasjonene sendt ut en strøm av småskrifter, mange av dem med nordisk perspektiv. Som utgivere står en- og tomannsforetak som de førnevnte Pinkerton, både Tidsskriftet og Antikvariatet, atter en gang Jury, det danske Blyanten og det svenske BJW-förlaget, som bl.a. har utgitt Johan Wopenkas Murha – men på svenska, om den finlandssvenske kriminallitteraturen 1904–1996, med oversikt og forfatterpresentasjoner. Etter hvert er det også blitt en viss aktivitet på internett. Dessverre har Anton Koch-Nielsens grundige gjennomganger av kandidatene til Glassnøkkel-prisen bare vært publisert i Gränsfallet.

Vekst og frafall

Det var lagt et mønster for årssamlingene i SKS. Selv om Nordisk Sommeruniversitet gikk ut av samarbeidet, fortsatte man med seminarer, delvis med deltagelse av kjente forfattere fra engelsk- og tyskspråklig krim, og åstedet for årsmøtet vekslet mellom de tre stifterlandene. K. Arne Blom ble etterfulgt som SKS-president i 1995 av Kirsten Holst, som igjen ble avløst av Kim Småge i 2001. På årsmøtet i 1996, som fant sted i Bergen, ble omsider en gordisk knute rundt Glassnøkkel-prisen hugget over: Finske – og for den saks skyld islandske, grønlandske og færøyiske kriminalromaner – skulle kunne nomineres til prisen dersom de var oversatt til et av de andre skandinaviske språk i det aktuelle året. Det fikk sitt første utslag tre år etter, da Leo Löthmans mailto:M@m@ var en av kandidatene til Glassnøkkelen.
Nå finnes det egne SKS-avdelinger både i Finland og Island, stiftet henholdsvis 199? og 2001. Forbindelsen til AIEP som aldri har vært spesielt sterk, unntatt i de år K. Arne Blom var president – og han ledet dessuten AIEP internasjonalt fra 1993 til 1997, da han forlot kriminallitteraturen og gav seg sine historiske interesser i vold – er på det nærmeste oppløst; SKS er blitt en rent nordisk sammenslutning.
Tilsynelatende er selskapet gått inn det nye årtusen med klingende spill, det har overlevd indre kriser – som for øvrig aldri har vært store – og den slitasje som uvegerlig vil oppstå etter en tid. Men deltagelsen ved årsmøtene har krympet, medlemmer har skallet av, og selv om Rivertonklubben gikk kollektivt inn i 1997 fikk ikke det noen større effekt.
Johan Wopenka satte fingeren på problemet allerede i 1995, i Gränsfallet:

. . . de som deltagit i SKS:s årsmöten vet hur fördömt svårt det är att få folk att ställa upp. Detta gäller inte bara SKS, utan egentligen all kriminallitterär värksamhet i Danmark, Norge og Sverige överhuvudtaget: det är en liten klick personer som är med överallt och svarar för det mesta av det praktiska arbetet. Inte för att de tränger sig på, utan för att när alla andra tackat nej finns det bara de kvar – och de ställer upp för att ingen annan gör det.

I 2000 da SKS, møttes på stiftelsesstedet, Krogerups højskole, for å markere sitt 10-årsjubileum, ble det snakket i alvor om at det kanskje var best å legge ned foreningen. Det som reddet SKS der og da, var nok foreningens inngrodde og hittil vellykkede, om enn noe udynamiske tradisjon med å gi problemer et års tenkepause – men dessuten at Finland, ved Leena Lehtolainen og Paula Arvas, ønsket å holde årsmøtet i 2002, og at Kerstin Matz og Ulla trenter påtok seg å arrangere det mellomliggende i Sverige.

Galgenfrist?

Men spørsmålet om SKS vil få et varig liv eller bare en galgenfrist er ennå ikke avgjort. Det har med økonomi og innhold å gjøre, og disse to tingene henger sammen.
Bortsett fra sporadiske milde gaver og støtte fra enkelte forlag og altså Nordisk Sommeruniversitet de første årene, har SKS aldri hatt annen finansiering enn kontingenten – 200 kroner pr. år i de respektive lands valuta – og inntektene av boksalg. De fleste deltagerne har heller ikke hatt muligheten til å få dekket utgiftene av noen arbeids- eller oppdragsgiver, men brukt av egne penger og egen tid. Å være med i en slik forening krever et høyt element av idealisme.
Dermed blir det selvsagt desto viktigere hva deltagerne faglig får ut sammenkomstene.
Når en ser igjennom temaene for møtene gjennom årene, virker de umiddelbart imponerende og vesentlige. Med fokuset først og fremst rettet mot den nordiske kriminallitteraturen har man snakket og forelest om og diskutert de fleste av krimmens aspekter, dens styrke og svakheter, det internasjonale markedet, kriminalnovellen, kvinner og krim (flere ganger), realisme og eventyr, den politiske thrilleren, TV og film, krimmens fremtid (et konstant tema), og så videre. En svakhet er det selvsagt at det bare fra Nordkrim ’92 foreligger et trykt skrift, samt et hefte om ”Den engelske krimi” som produkt av seminaret i Aalborg 1997, men deltagerne har formodentlig gått styrket og opplyst tilbake til sine faste posisjoner.
Vanskeligheten med å sette sammen programmer som inspirerer folk til å komme, vises av årsmøtet i Trondheim 2003. For første gang deltok det ingen fra Danmark, begrunnet med at programmet var for tynt og fakta-orientert, manglet temaer og internasjonale navn som kunne brukes som begrunnelse overfor arbeidsgiver.
Uten å gå nærmere inn på den diskusjonen kan en muligens fastslå at programmet var preget av å være satt sammen av kriminalforfattere, som naturlig nok tok utgangspunkt i hva som var interessant for dem. Og at det her øynes en motsetning mellom hva som opptar forfatterne og de andre medlemmene, nemlig kriminallitteraturen – ikke bare den som skal skrives, men den som er skrevet.
De sistnevnte utgjør faktisk flertallet, både i SKS og de fleste andre foreningene. Når sant skal sies: Forfatterne selv har, med noen lysende unntak, vist en påfallende mangel på interesse.
Johan Wopenka skrev i Gränsfallet 2000:

Det är ett dystert faktum att föreningen SKS, Skandinaviska Kriminalsällskapet, i allt mindre grad gör skäl för sitt internationellt mera gångbara namn Crime Writers of Scandinavia, CWS. De författare som utan att vara specialinbjudna och/eller priskandidater infinner sig till de årliga mötena någonstans i Skandinavien blir allt färre och kunde vid SKS tionde sammankomst ( . . . ) räknas på ena handens fingrar.

Det merkelige er at jo flere bestselgende kriminalforfattere vi har fått, jo færre slutter opp om slike arrangementer.
Det kan selvsagt også være at forfatterne ikke trenger dem. Det kan tenkes at krimforeningene med sine møter og seminarer er for dominert av den indre vennekretsen, eller rett og slett lever et for skjult liv. En debuterende dansk forfatter, Olle Strandgaard, var inne på det siste i Gränsfallet 1996: ”Skandinaviska Kriminalsällskapet fremstår, ligesom Dansk Kriminalakdemi iøvrigt, i betænkelig grad for en udenforstående eller en begynder som en slags hemmeligt selskab eller broderskab.”
Til en viss grad, ja: SKS kan nok gi følelsen av å være en lukket krets. Ikke fordi den har ønsket det, men fordi det alltid er de samme som stiller opp. SKS trenger ganske sikkert å synliggjøre seg selv i langt sterkere grad. Men da trenges også en tilførsel av nye krefter.

En nøkkel til videre liv

Det ville være galt å gi inntrykk av at alt nordisk krimsamarbeide de siste årene bare har dreid seg om SKS. Det skjer mye i uorganiserte former; det nordiske nettverket lever et aktivt liv gjennom bekjentskap og interessefellesskap, uavhengig av foreninger og arrangementer. Men selvsagt også gjennom andre arrangementer enn SKS-møtene. Her skal bare nevnes Bok- & Biblioteksmässan i Göteborg, som har vist en vilje til å få frem det nordiske helt siden den spede begynnelse på 1980-tallet. Fra 1999 har lørdagen under bokmessen vært Deckarens Dag, og dette har skapt interesse og oppmerksomhet både rundt genren i sin alminnelighet og den nordiske kriminallitteraturen i særdeleshet. Deckarens Dag er selvsagt nok et av Bertil R. Widerbergs initiativ.
Det er altså liten grunn til å frykte at nordisk krimsamarbeide står og faller med SKS. Og med krim-entusiastenes udrepelig lyst til å treffes, ville det nok bli nordiske sammenkomster likevel. Likevel vil det være et tap om SKS forsvant. Fordi den er den eneste institusjon som systematisk og organisert arbeider for nordisk krimsamarbeide, men kanskje mest av én bestemt grunn:
Glassnøkkelen er hittil utdelt tolv ganger, fire ganger til norske forfattere, tre ganger hver til svenske og danske, og to ganger til (en og samme) islandske. Det er formodentlig et tidsspørsmål før vi får den første finske vinner. Avstemningssystemet ble for et par år siden, etter forslag fra professor Hans H. Skei, revidert og samsvarer med det som brukes ved kåringen av Nordisk Råd Litteraturpris. Og fra 2001 har romaner fra samtlige fem nordiske land vært med i konkurransen.
Glassnøkkelen har vokst i prestisje over årene; den blir lagt merke til og er et synlig bevis på at nordisk samarbeide kan fungere. En rekke av de bøkene den er blitt gitt til, er på den korte tiden blitt moderne ”cornerstones” i sin genre.
Det kan saktens diskuteres hvor viktig den har vært for at tingenes tilstand nå er i ferd med å endres, og noen nordiske kriminalforfattere er blitt bestselgere i andre nordiske land – det viktigste er selvsagt at bøkene holder mål – men den skal bestemt ikke frakjennes all ære. Ville f.eks. Mankells posisjon vært den samme om han ikke var blitt utropt til Nordens beste med sin første Wallander-roman? Er Peter Høegs suksess helt uavhengig at han også fikk Glassnøkkelen i tillegg til andre priser?
Jeg tror det neppe. Glassnøkkelen kan simpelthen ikke la falles og bli knust. Det ville være en umulig forbrytelse som selv en kriminalforfatter ville få problemer med å arrangere.

Glassnøkkelen – prisvinnere og kandidater

1991: Henning Mankell. Mördare utan ansikte
Øvrige nominerte:
Fredrik Skagen: Landskap med kulehull
Fleming Jarlskov: En kvindesag?

1992: Peter Høeg: Frøken Smillas fornemmelse for sne
Øvrige nominerte:
Gert Nygårdshaug: Det niende prinsipp
Gunnar Ohrlander: Den brinnande ugnen

1993: Kim Småge: Sub Rosa
Øvrig nominert:
Kerstin Ekman: Händelser vid vatten

1994: Erik Otto Larsen: Masken i spejlet
Øvrige nominerte:
Håkan Nesser: Borkmanns punkt
Arild Rypdal: Kodene i Metrograd

1995: Fredrik Skagen: Nattsug
Øvrige nominerte:
Henning Mankell: Villospår
Steen Christensen: Drabsafdelingen

1996: Karin Fossum: Se deg ikke tilbake
Øvrige nominerte:
Åke Edwardson: Gå ut min själ
Leif Davidsen: Den serbiske dansker

1997: Jo Nesbø: Flaggermusmannen
Øvrige nominerte:
Lennart Lundmark: Den motsträvige kommissarien
Anders Bodelsen: Den åbne dør

1998: Leif Davidsen: Limes billede
Øvrige nominerte:
Jan Mehlum: Kalde hender
Liza Marklund: Sprängaren

1999: Håkan Nesser: Carambole
Øvrige nominerte:
Bjarne Reuter: Mordet på LeonCulman
Unni Lindell: Drømmefangeren
Leo Löthman: Big M@m@

2000: Karin Alvtegen: Saknad
Øvrige nominerte:
Mark Ørsten: Venner og fjender
Kjell Ola Dahl: En liten gyllen ring
Viktor Arnar Ingólfsson: Engin spor

2001: Arnaldur Indriđason: Mýrin
Øvrige nominerte:
Jan Stage: Et kys fra Kaliningrad
Jon Michelet: Den frosne kvinnen
Leena Lehtolainen: Snöjungfrun
Åke Edwardson: Himlen är en plats på jorden

2002: Arnaldur Indriđason: Grafarþögn
Øvrige nominerte:
Gunnar Staalesen: Som i et speil
Gretelise Holm: Paranoia
Leena Lehtolainen: Dödsspiralen
Leif G.W. Persson: Mellan sommarens längtan och vinterns köld

Nils Nordbergs Reflekser fra en glassnökkel er skrivet og publiseret i 2003. I mellemtiden har SKS haft to årsmöter (Island 2004 og Köbenhavn 2005) og kåret to nye Glassnökkelvinnere:

2003: Kurt Aust: Hjemsökt
Øvrige nominerte:
Steen Langstrup: Stikker
Harri Nykänen: Raid och tjallarna
Karin Alvtegen: Svek
Viktor Arnar Ingólfsson: Flateyjargáta

2004: Anders Roslund og Börge Hellström: Odjuret
Øvrige nominerte:
Henning Mortensen: Den femte årstid
Marianne Peltomaa: Inget ljus i tunneln
Ævar Örn Jósepsson: Svarta änglar

Copenhagen report

2005-05-25T14:13:00.000Z

Dear all.
The SKS-conference and annual meeting in Copenhagen last weekend was, I dare say, quite successful. Of course, there was this one big, no, huge scandal, on friday, but I won't go into that, my lawyers are working on it - but apart from that, I think everything went better than most of us dared to hope for. This is not to say that all our troubles are over, of course, but they have been taken in hand and will be dealt with in the next year or so, and I'm certain there is a solution out there, and that we'll be able to find it - with a little help from as many of you as possible.
More on that later, let's start with a general summation of the weekend for all of you who missed it.
Friday
We met at Café Jonas for the awarding of the Glass key. The hosts of the café deserve our all the praise we can come up with for their efforts - not only did they serve us with plenty of delicious and beautiful food, lots of tingling, bubbly Fürst Metternich in no small quantities and quality beer for those of us who are not sophisticated enough to enjoy such fineries, but they also went all out to ensure that we would not be alone at that presentation. Their press releases, along with same from the publishers of Henning Mortensen, Modtryk, and our colleagues in Denmark, bore fruit, and there were at least a 100 people present when Anders Hammarqvist went to the microphone and introduced the candidates and Anton Koch Nielsen. Before that, Steindór Andersen, a unique chanter of old Icelandic verse, had given a short, but impressive performance for the guests.
Anton then presented the nominated novels in his precise, to-the-point no-nonsense manner, after which the candidates read short passages from their novels.
The tension was almost unbearable - at least where I was sitting - when Anders then went on to introduce Kirsten Holst, who took her time (at least 30 everlasting seconds) before announcing who the winner was... and of course, it wasn't me. I don´t know what went wrong, I had planned every detail of this conference, but some way or another I managed to fuck this particular bit up completely...
The winners of this years Glass key, as most of you will already know, are Anders Roslund and Börge Hellström from Sweden, for their novel Odjuret, and they were absolutely ecstatic, as was to be expected. It was very nice to see, on saturday, that their publishers in Sweden, Piratforlaget, were just as happy, and, what is more, quite aware of what the Glass key can do if put to the proper use, as they had a big ad in one of Sweden's biggest newspapers, congratulating Anders and Börge on winning the Glass key - good for them, good for Anders and Börge, and last but not least, good for SKS and the Glass key.
And again - congratulations, Anders and Börge!
Henning, Marianne and me all tried to put on brave faces and play the fair looser, but (I know, I know, I can only speak for myself here...) I think we all agreed that this was all part of the swedish conspiracy for world domination, although we might not have been in complete agreement as to where the Glass key should have gone...
Friday evening we went for dinner in the Koh-I-Noor restaurant, where a tasty Indian/Pakistani buffet was waiting for us, along with the surliest waiter any of us has ever encountered. His surliness, however, did not spoil the dinner in any way, quite the contrary, really - his manner of "serving" his guests was a source of great mirth to everyone present.
Saturday
On saturday morning we met in the Faroese house for our conference. Sadly, we were one lecturer short, as Katrín Jakobsdóttir fell ill at the last moment and could not join us in Copenhagen.
Bergljót, however, did not let us down and presented us with some very convincing arguments for Iceland's Nobel laureate's debt to the crime novel - had it not been for the Icelandic crime novel Allt í lagi í Reykjavík (All is well in Reykjavík), she argued, Halldór Laxness would probably never have received the Nobel prize... For more on this, write to Bergljót...
Taavi Soininvaara then gave us an insight into the Finnish world of crime fiction for the last few decades, followed by Raimo Salokangas lecture (after a delicious, nordic lunch) on publishing crime litterature in Finnland. The trend there, it seems, is very much the same as everywhere else - the crime novels are gaining on "normal" or "high brow" litereture in terms of popularity, and this echoed what Taavi had told us in his lecture. This is in sharp contrast to what some people have been saying - including some quite prestigious crime writers - that the "crime-boom" is, if not over, then at least on the vane. And that, of course, is good news for all of us.
Jógvan Isakssen, our (only?) faroese colleague, then gave a fascinating lecture on the faroese crime novel, and it was easy to see that many of those present had never heard of that phenomena before, and it was just as easy to see - and hear - that they were absolutely fascinated by Jógvans account thereof. I can only recommend to all and everyone of you to look up Jógvans works on the Internet, his books have been translated into german, danish and icelandic, and if I understood him correctly, an english translation of at least one of them is on its way to get published as well. I hope I can get as many of the lectures as possible for publication here on the blog.
Kirsten Holst then informed us about the upcoming general meeting of AIEP in Merida, Mexico. There is a website, other than the one presented in the links on the right sidebar of this blog, on the AIEP-activities, I wrote it down somewhere, lost it, tried to remember it but had no luck - I´ll post it as soon as I find out. Anyway, the Merida-meeting is on, oct. 28th through nov. 3rd, so start packing...
We then rounded off the conference with a panel discussion, headed by Nils Nordberg, where all nominated authors, except Henning Mortensen who had to go home on friday night due to illness, participated in a lively discussion about crime-writing.
For dinner we went to Passagens Spisehus, and what a revelation that was! A relatively small, but friendly restaurant nestled in an alley leading to the City Theatre, their contribution proved to be one of the highlights of this years conference. The food was not only delicious but beautifully served as well, and the service in the sharpest possible contrast to what we experienced the night before. I think everyone who was there agrees with me when I say, that Passagens Spisehus cannot be too strongly recommended to those planning to have a nice dinner in Copenhagen.
Sunday
Sunday morning at 11.00 we met again in the Faroese house for the AGM. The minutes of the meeting will be published here as soon as they are ready, so I'll just give a brief summary of events.
First of all, there was no bloodshed...
Only one danish representative, Bjarne Nielsen, was present at the AGM, although quite a few of them had kept us company up until then, and he will be, for the next year or so, SKS's official contact in Denmark.
The main goal of this conference/meeting was to look for solutions to the problems we've been having for the last couple of years - what has been done, where are we now and how do we want to proceed?
Everyone agreed that the statutes of SKS need to be overhauled completely, and the whole organisation needs a thorough reviewing and revitalization.
I think it is fair to say, that the main result of this meeting is, that we have now got together a work-group, consisting of all vice-presidents + Bjarne Nielsen and myself (who, in spite of everything, got re-elected as SKS-president somehow) to sort out, over the next year, what has to be done to secure the future existence of SKS and the Glass key.
We will be working closely with each other on the one hand, and, on the other, with our respective national societies in order to find the common ground we need, and to co-ordinate the diverse interests that have to be taken into account. So, you lot, be prepared - and willing - to do your bit to ensure a bright future for the Nordic crime novel!
Although it is customary to move from one country to the other for conferences and AGM's, this time we decided to meet again at the same place, same time next year, due to these unusual circumstances. After that, we'll hopefully be able to go back to the usual rotation.
So, reserve immediately the weekend 19th - 21st of may 2006, for a nice weekend in Copenhagen with your fellow criminals...
Cheers,
Ævar Örn.

Program - igen...

2005-05-16T18:53:00.000Z

Her er så det fuldstændige programm - der fejler kun to frivillige, én for diskussionen eftir Katrín's og Bergljót's forelæsninger lördag morgen, og én diskussionsleder for forfatterners panel-diskussion lördag eftermiddag. Evtl. også den tredje frivillige, som kan ta' hand om glasnögle-uddelningen, d.v.s. at alt går som det skal - nogen som kan byde alle velkomne, præsentere i begyndelsen hvad dér skal foregå, præsentere Anton, kandidaterne når de læser ur sine værker, og Kirsten. Det kan naturligvist gå ca av sig selv, men det er bedre hvis nogen gider være den officielle "vært" på arrangementen.

Jeg gör også opmærksom på, at Bergljót's forelæsning har fået en ny titel - jeg var vist lidt for ivrig at sætte hende på programmet i begyndelsen, hun var slet ikke sikker hvad for en forelæsning hun ville holde da jeg först talede med hende - men jeg var så glad for at hun ville holde én, at jeg satte en provisorisk titel på programmet - men det har nu ændret sig, altså.

Og sådan ser det så ud:

Fredag, 20. maj

15.00, Café Jonas, Landgreven 3 (lige i nærheden av Kongens Nytorv):
Glasnöglen. Anton Koch Nielsen præsenterer kandidaterne og deres værk. Kandidaterne læser ur sine værk. Kirsten Holst overrækker selve Glasnöglen. Vin, öl og snacks serveres.

19.00, Koh-I-Noor restaurant, Vesterbrogade 33. Indisk buffet.

Lördag, 21. maj

10.00, Det Færöske Hus, Vesterbrogade 17A: SKS-konference
10.00 - 10.30: Sniksnak, sammenkomst og palaver om alt og ingenting.
10.30 - 11.00: Katrín Jakobsdóttir, Island: Samfundsbilledet i de nordiske krimis
11.00 - 11.30 Bergljót Kristjánsdóttir, Island: Tradition og fornyelse - gamle og nye islandske krimier
11.30 – 12.00 Diskussion om kriminalhistoriens rolle som samfundsanalyse og –kritik. Deltagere: Katrín Jakobsdóttir, Bergljót Kristjánsdóttir, + 1 eller 2 frivillig(e) fra Danmark/Norge/Sverige/Finland – hvem vil være med?! Og så alle vi andere som deltager, naturligvis, og har spørgsmål og bidrag til diskussionen…
12.00 – 13.00 Frokost – suppe, smørrebröd, vand, soda o.s.v.
13.00 - 13.30 Taavi Soininvaara, Finnland: Finske krimis - traditionen og udviklingen fra grundelsen av Suomen Dekkariseura i 1984
13.30 - 14.00 Raimo Salokangas, Finnland: Publicering og markedsföring av krimis i Finnland: Oversættelser vs. orginal finske krimis - hvordan går det og hvorfor?
14.00 - 14.30 Jógvan Isaksen, Færöerne: Den færöske krimi.
14.30 - 14.45 Kirsten Holst, Danmark: AIEP's næste årsmöde i Merida, Mexiko
14.45 - 15.15 Pause. Kaffe, thé, kage o.s.v.
15.15 - 16.00 (ca...) Marianne Peltomaa (Finnland), Anders Roslund og Börge Hellström (Sverige), Henning Mortensen (Danmark) Ævar Örn Jósepsson (Island): Paneldiskussion: At skrive krimis i nutidens Norden. Diskussionsleder önskes stadigvæk!

19.30, Passagens Spisehus, Vesterbrogade 42: Festmiddag. 3-rettet måltid, inklusive 1 fl. av husets rödvin/hvidvin, eller 4 öl. Nærmere oplysninger om menuen her neden for. De som vil spise vegetarisk bedes melde det til mig ikke senere en tirsdag aften - hiddtils har kun en vegetarier meldet sig. De, som vil drikke noget finere - og frem for alt dyrere - vin end husets vin, bedes söge det ud på forhånd via Passagens hjemmeside hvis det går, og melde det til mig, for at forenkle opgöret med restauranten efter middagen.

Söndag, 22. maj

11.00 Det Færöske Hus, Vesterbrogade 17A: SKS's årsmöde.
1. Mödet åbnes, ordförer vælges
2. Mödets sekretær vælges
3. Mödets gyldighed bekræftes - eller nægtes
4. Valg av revisorer
5. Mödets dagsordning stilles op for evtl. diskussion, ændringer eller akseptans.
6. SKS's sidste året - Ævar Örn Jósepsson, nuværende president, beretter
7. Revisionsrapport (revisorer i de forskellige land bedes sende rapporter til Hans H. Skei umiddelbart!)
8. Diskussion og avstemning om ændring av paragraf 6 i SKS's "stadgar": Hvor der nu står: "SKS:s stora pris - Glasnyckeln -ges till den bästa skandinaviska kriminallitteräre verket under föregående år." Skal ændres til: "SKS:s stora pris - Glasnyckeln -ges till den bästa skandinaviska kriminallitteräre verket (utgivet som bok) under föregående år."
9. Medlemsavgifter diskuteres og avgörs.
10. SKS's konference og årsmöde i 2006 - hvem arrangerer det, og hvor finder det sted? (frivillige önskes...)
11. President vælges
12. Vice-presidenter vælges/konstateres
13. Revisorvalg
14. (Aktiv) Redaktör av Gränsfallet vælges...;-)
15. Övrige temaer
16. Snaps og på gensyn i ...?

Frokost serveres kl. 12.00 (smörrebröd, suppe, o.s.v.)

Thoughts on the future of SKS

2005-05-14T22:26:00.000Z

The following is not a coherent suggestion. It is only intended to be “public reasoning” to provoke more of such, and is a result of such reasoning amongst Finnish SKS-members and myself.

The first and foremost thing is: “Skandinaviska” in Skandinaviska Kriminalsällskapet should refer to all the Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden), so it is essential that none of them drops out. There is no SKS without all five.

On the nature of SKS
It seems that the membership basis differs a bit from one country to another. In Finland there are some – not many – writers, but most are people somehow involved in crime literature: translators, reviewers, active members of the Whodunit Society, even a couple of publishers. Many function in several of these roles. Anyway, the nature of SKS is not clear: in practice it is not a writers’ association (like the British CWA) nor is it a fan society, but a mixture. As a publisher I am personally wondering whether I should be a member in the first place; as a person involved in the field I’d like to be.
So, maybe it should be explicitly made clear that SKS is open for everybody interested in crime literature, from those who write it through those who are otherwise professionally involved with it to those who read it? Or limit the membership to the professionally involved? The number of crime writers in Scandinavia – and especially the number of those interested – is probably too small to make SKS possible as a predominantly writers’ society.

On the role of the national societies
There is Suomen dekkariseura , there is Hið íslenska glæpafélag, there is Rivertonklubben, there is Det danske kriminalakademi, and there is Svenska deckarakademin. The societies are different by nature – from a small club based on invited members, as Deckarakademin, to one open to everybody, as Dekkariseura – but that would not necessarily be a problem.
A possibility is that in all countries SKS is “officially” made a section of the said national society, and it is the national societies that nominate the official representatives to annual general meetings. Meetings should include a conference that would make them interesting also for those members who are not official representatives with a vote.

The Glass Key
In terms of publicity the most important function of SKS is to deliver the Glass Key award. At a minimum level SKS exists only for this purpose. The most natural way to nominate the national candidates and the national members of the selection committee is to use the national societies.

Board and president
The AGM should elect the board and the president – but naturally it should be the duty of the national societies to do their homework and take care of finding the candidates. The recent issue on what the candidates can be – books or also non-books – is a matter of statutes, and they can be changed only by the AGM.

Time and place
Usually, and with a good practical reason, Nordic conferences are arranged around a set date. So, the AGM and the conference should always take place for instance in late May, or any other time, provided it is always the same weekend. In my opinion late May is good because the Glass Key is given to a book published in the previous year, and January – May is a long enough period for the selection committee to make its choice. For similar predictability reasons it would also be wise to rotate the arranging responsibilities in principle always in the same order. So each national society would know well in advance when it is its turn to arrange the AGM and the conference.

On language
In a congregation including even Iceland and Finland, it should also be understood that in practice English is going to be the working language that all of us master. This does not mean that Swedish, Norwegian and Danish could not be used when appropriate (for instance by speakers at conferences). I emphasize that this is a practical remark; personally I am rather fluent in Swedish, and regard myself a “nordist”.

Raimo Salokangas, May 14, 2005

Ingen norske stemmer

2005-05-13T13:59:00.000Z

Den norske Glasnögle-jury avstår fra at stemme på de fire kandidater som er nomineret til Glasnöglen i år. Det gav Berit Reiss-Andersen, den norske juryens formand, bekandt, i en e-mail til alle jurymedlemmer og vice-presidenter i dag. Som bekandt, er dette års norske kandidat blivet udelukket fra Glasnögle-kompetitionen i år, pga at det er et tv-manuskript, og anses derfor ikke at opfylde SKS-stadgar vedrörende hvad kan aksepteres som Glasnögle-material.
Den beslut, at udelukke den norske kandidat, var resultatet av en langtidig prosess, hvor vice-presidenter og/eller juryformænd i de andre Nordiske land har avvist tv-manusen, efter at de havde konfereret med medlemmer i deres respektive foreninger.
At vores norske kollegaer ikke er tilfreds med denne beslut er forståeligt. At de vælger at reagere på den beslut på denne måde er dérimod beklageligt, men forhåbentligt er hele denne sagen - fra A til Ö - en undtagelse, som vi kan undgå i fremtiden.
Dér har været tale om en "strid" omkring den norske kandidatens nominering og udelukkelse.
Det er et ord, et begreb, som vi - efter min mening i det mindste - skulle undvige. SKS er en demokratisk forening, sammensat av fem foreninger i ligeså mange demokratiske land.
At dér opstår uenigheder og problemer kan vel aldrig forhindres, og det er måske lige så urealistiskt som uönskensvært at håbe at dér altid hersker en fuldkommen harmoni. Men problemer og konflikter er noget helt andet end strid, især i en demokratisk forening, ikke mindst når foreningens hele tilværelse drejer sig om fælles intresser - som er tilfældet her.
Årsmödet i Köbenhavn er usædvanligt internationalt - alle medlemsforeninger har mindst 4 deltagere præsent - og derfor også usædvanligt representativt for hele organisationen. Jeg nægter derfor at tro, at det ikke lykkes os at finde frem til lösninger til de diverse problemer som SKS står fremme for nufortiden, til gode for alle nordiske krimiforfattere.
Som jeg har sagt för, så har det hidttils været et ret sukséssrigt samarbejde, og Glasnöglen har åbnet mange dör, som ellers ville være lukket for nordiske krimiforfattere. Og det gælder ikke bare de 12 forfattere, som har fået Glasnöglen, men også dem som er blivet nomineret og nordiske krimiforfattere i det hele.
Dér råder derfor ingen tvivl om det, at det er vigtigt at SKS fortsætter sit arbejde. Hvordan det skal gå videre, det bliver sikkert diskuteret på årsmödet. Men de, som ikke kommer til Köbenhavn, kan også sige sin mening om det, her på bloggen. Og de ikke bare kan det, de bedes ligefrem at göre det. Nu.
Ævar Örn.

SKS-Bloggen - et åbent forum

2005-05-12T15:06:00.000Z

Jeg vil understryge at denne blog er et åbent forum for diskussion og informering om alt som I synes at har ærinde til andre SKS-medlemmer. Alle artikler som publiseres kan kommenteres direkt her på siden, idet man klikker på comments nedenfor den artikeln man vil kommentere på. Og alle kan sende ind en artikel, idet de sender mig en e-mail. De artikler som sendes bliver publiseret så snart jeg ser dem i min mail-box.
Mails, som jeg får fra SKS-medlemmer, vedrörende SKS-verksomheden, publiseres ikke automatiskt, det må være helt tydeligt at de er også tænkt for publikation på bloggen, ikke kun for mig og/eller andre modtager av selve mailen. "For Bloggen" "For publikation" eller lignende skal altså skrives nogensteder, ellers bliver det ikke publiseret.
Jeg forbeholder mig alligevel retten til at publisere relevante passager ur mails jeg, som SKS-president, får fra medlemmer ang. SKS-verksamheden, hvor det viser sig i at være nödvendigt, som til eks. i artikeln her nedenfor, om udelukkelsen av den norske tv-manus som glasnöglekandidat.
Hvis I har noget for os andre - nyheder, kritik, links, etc., så skriv!
Ævar Örn

Festen er klar

2005-05-09T21:19:00.000Z

Som allerede er blivet meldet, så dækker deltageravgifterne til SKS's konference og årsmöde ikke bare kaffe, thé og frokost (smörrebröd og suppe) i det Færöske hus, men også middagerne fredag og lördag aften.
Vi begynder naturligvis på Café Jonas for Glasnögleuddelingen, med "lette forfriskelser" - skummet vin og öl og frukt og ost o.s.v. Klik her for at få frem en kort som viser hvor det er.
Fredag aften går turen til Restaurant Koh I Noor, Vesterbrogade 33, hvor en indisk buffet venter på os. Alle vil finde noget de kan - og sikkert gerne vil - spise: Köd, fisk, og gröntsager i alle regnbuens farver og smagsretninger.

På lördag aften spiser vi så vores festmåltid i Passagens Spisehus, og her får I se hvad vi skal spise:

Forret:
Spröd stegt fjæsing
med blomkålsblankett, ramslög og estragonolie
(information önskes om hvad fjæsing er for noget - skriv bare en komment her nedenfor...)

Hovedret:
Grillet skive av langtidsbagt Kalvekam
hertil törret tomater, grillet grönne asparges samt nye kartofler og rödvinssauce

Dessert:
Creme Brulée
med Tonga-nödder, rabarberskum og sorbet

Vegetarier kommer også på sine koster, her er den vegetariske menu (som jeg desværre har kun fået på engelsk og vover ikke forsöge at oversætte):

Forret:
Lemon baked white asparagus with baby salad and grilled figs

Hovedret:
Cannelloni with spinach, ricotta in vegetables jelly and grilled squash salad
or
A blanket of summer vegetables with celery root and chervil foam

Dessert:
Creme Brulée
med Tonga-nödder, rabarberskum og sorbet

De, som vil ha den vegetariske menu, bedes melde det til mig, så jeg kan melde det videre til Passagens Spisehus, ikke senere end mandag den 16. maj. De bedes også melde, hvilken av de to vegetariske hovedretter de vil.

The show must - and will - go on...

2005-05-06T03:52:00.000Z

Dear partners in crime.
I write this in English in the hope that I will be able to express myself more clearly and so be in less danger of being misunderstood, as this is an important message for all of us, who are concerned about SKS's future. It's a message I do not want to write, but I have to. Anything else is simply not an option, and believe me, I've looked at it from every angle, hoping to find a way to wriggle out of it and pass the buck to someone else. So here goes:

This year, the Glass key will be awarded for the 14th time. For the first time in SKS's history, a nominated work has been rejected as a valid candidate for the Glass Key. Yes indeed, rejected. I am referring to the norwegian tv-manuscript "Svarte penger, hvite lögner" which Riverton klubben awarded with its Golden revolver and subsequently sent in as its contender for the Glass Key.
Before this was done, a representative of Rivertonklubben, Mariann Fugelsö Nilssen, sent a preliminary query (late february) to Anton Koch Nielsen, who then forwarded it to Anders Hammarqvist and myself, as to the feasibility of nominating a tv-manuscript.
Anders and Anton responded, guardedly, that this might possibly be considered, but both stressed that the main rule was, and should remain - at least until otherwise decided on an AGM, that the nominated literary work should be a book, according to the SKS-rules, or at least be available as a printed document. Neither of them gave a definitive answer at that point, and both voiced doubts as to whether this could be done without changing the rules - and that, of course, could not be done in time for this years Glass Key awards, but only at the AGM two days later.
Before I got my answer out, Mariann wrote back, thanking Anders and Anton for their input, and interpreted their answers, quite correctly, as to mean that there was a possibility ("en liten mulighet") for the manuscript being admitted into the race. This was on february the 24th.
As soon as I read this, I sent a reply to Mariann, Anton and Anders, as follows:

"Jeg må sige, at selv om jeg er meget glad for enhver ny, spænnende nordisk krimiserie på tv, så har jeg mange tvivl om at det kan aksepteres som kandidat til Glasnöglen, og tvivler endnu mere på at det kan lade sig göre denne gangen, sådan uden videre diskussion. Anton og Anders, det ville være meget godt hvis I kunne tage det op - om ikke andet end uformelt - med jeres kollegaer, og få frem hvad de synes om dette. Jeg vil göre det samme her på Island - uden at röbe noget om at det handler om den evtl. norske Riverton-prisen naturligvis - og bede vores vize-presidenter i Norge og Finnland om det også.
Spörgsmålerne er jo to og vi må forsöge at få frem et klart svar til begge to:
1. Kan - og vil - SKS akseptere filme, tv-serier, hörspil o.s.v. som kandidater til Glasnöglen? Det ville, mener jeg i det mindste, ikke bare være en "teknisk" ændring på SKS "stadgar" men en ret stor ændring på SKS's principier. Er glasnöglen en literaturpris, eller er den noget andet (og mere måske?)
2. Selv om vi alle skulle være enige om at vi gerne vil ændre SKS's vedtægter så at vi i fremtiden også aksepterer filme, hörspil o.s.v. som Glasnögle-kandidater, kan vi så også göre det nu i år, uden at diskutere og bestemme det formelt på SKS-årsmöde?

Personligt tror jeg, desværre, at svaret til spörgsmål nr. 2 må være "nej", uanset hvordan vi svarer på det förste spörgsmål. Det bliver i hvert fald tema i Köbenhavn i maj."

This, too, was sent on february 24th, well before the norwegian candidate for the Glass key - or the Golden revolver - was announced. I consequently sent out a query to Kristinn Kristinsson and Taavi Soininvaara, the SKS-vice presidents in Iceland and Finnland.

On tuesday, march 1st, I received the following message from Anton Koch Nielsen, which was also sent til Anders Hammarqvist and Mariann Fugelsö Nilssen:

"Kære Ævar Ørn
Neden for Bo Taos bemærkninger - som blankt afviser det norske ønske. Det tredje danske jurymedlem (Kirsten Holst) er vistnok bortrejst for tiden.
Jeg er mest enig med Bo. Vi må (som jeg skrev i mit første svar) stå fast på, at det, der skal bedømmes, er en trykt tekst. En roman, en novellesamling eller måske et trykt drama. Men ikke noget i andre medier. (Og hvis man ville præsentere en film som "værk", hvem skulle så i givet fald have prisen? Instruktøren? Producenten? Hovedrolleindehaveren? Drejebogsforfatteren? - allerede det spørgsmål viser vist, at det er en farlig vej)
Vennehilsen
A K-N

[...]
Emne: Re: Film som Glæasnoeglekandidat?
Kære Anton. Her gælder ingen norsk lillemor! Og som
sædvanlig er jeg fundamentalisten i selskabet! Prisen
er en LITTERÆR PRIS og selv et filmmanus er på grænsen
i og med at filmmanuskriptet hører ind under filmkunst
og ikke litteratur i gængs forstand. Så min holdning
er klar - her må vi danskere stå fast og afvise med
mindre der er tale om fundatsændring. Hvis vi lader en
film glide igennem er vi på et skråplan også som pris
i internationalle sammenhænge. Hvem siger f. eks. at
vi er de rette til at vurdere en film på lødig vis?
Nej - og atter nej, de er gale de nordmænd. ' Og dette
års Oscar går til Henrik Ibsen for Et dukkehjem! Kh Bo [Tao Michaëlis]"

An hour and a half later, Anton, myself and Mariann received this message from Anders Hammarqvist:

"Kära vänner, [...] Jag kan konstatera att min beredvillighet att diskutera en *eventuell* utökning av kandidatunderlaget inte delas av någon annan i den svenska juryn.
Och efter att ha tagit del av Bo Taos och Antons invändningar, som jag faktiskt instämmer i, står det klart att det inte finns underlag för annat än att stå fast vid att Glasnyckeln är ett litterärt pris.
Marika [Hemmel, member of the Swedish jury] nämnde att *om* man ville belöna audio/video skulle man behöva instifta ett särskilt pris för det. Och förmodligen även en särskild jury. Det känns varken önskvärt eller realistiskt."

At this point, I - and perhaps others as well - made the big mistake of thinking that this was enough, and I didn't bother to press Kristinn and Taavi to give their views on this matter, nor did I forward Taavis - and other finnish SKS-members - views regarding this question to the others when it came, on march 4th:

"On your question on should tv-series be accepted to be nominated for the Glasskey: the question didn't arouse any strong feelings here, though it seems clear that books should be favoured. I'm sure we can reach a decision after discussing this at the meeting."

Although quite open minded at this point in time, this message clearly indicates that at least this time around, a tv-manuscript is seen as unfit for nomination by the Suomen Dekkariseura, whatever happens in the future - after a discussion on the AGM. But, as I said, I failed to forward this message to the others, in the mistaken belief that it would already be abundantly clear to Rivertonklubben that a tv-manuscript would not be accepted as a candidate for the Glass key.

Then nothing happened for three weeks. On march 27th, however, Rivertonklubben announces that the authors of the manuscript for the tv-series "Svarte penger, hvite lögn" have not only been awarded the Golden revolver - which, of course, is their undisputed priority to do - but also nominated for the Glass key on Norways behalf.
This prompted me to send the following letter - after a few days of wondering how to respond - to Mariann Fugelsö Nilssen, Kristinn Kristjánsson, Anton Koch Nielsen, Taavi Soininvaara and Anders Hammarqvist:

"Hej alle sammen.
Jeg föler mig ikke rigtigt - hvad hedder det på dansk? "befogad" er det svenske ordet, tror jeg (eller befogat?), at ta' stillning til dette spörgsmålet, fordi jeg er selv blandt kandidaterne for glasnöglen denne gangen, men spörgsmålet må stilles alligevel:
Vores norske kollegaer stiller op med en tv-manuskript som deres kandidat for Glasnöglen i år. For nogle uger siden har vi diskuteret spörgsmålet, om det går eller ej, via e-mails, og selv om vi ikke er kommet frem til et absolut ja eller nej som svar, så fik jeg det for mig at de fleste menede, at det ikke var nogen god idé.
Men nu står vi altså framme for dette faktum, at vi har et tv-manuskript blandt de fem literære værker, som skal bedömmes av vores juryer.
Situationen byder kun på to muligheder: Vi aksepterer manuskriptet, eller vi aksepterer det ikke...
Jeg foreslår, at vi aksepterer det - denne gangen. Men hvad end vi gör, så må vi diskutere dette spörgsmål på årsmödet og komme frem til en klar definition for hvad kan aksepteres og hvad ikke i fremtiden.
At vi aksepterer manuskriptet er altså kun mit foreslag - jeg föler mig, som sagt, ikke befogat til at si' noget definitivt. Jeg antager, at vores norske kollegaer naturligvis vil, at det aksepteres, og vil gerne höre hvad I andre tænker om det, så snart som muligt. Venligst send jeres tanker ang. dette via e-mail - Reply to All -optionen skulle gerne nyttes i dette sammenhæng. "

These were the answers I - and everyone else on the recipients list, including Rivertonklubbens representative - received:

"Jag har frågat finska SKS medlemmar vad dom tycker om Norges kandidat = manuskriptet. Det verkar vara så att alla här tycker att vi borde följa nuvarande SKS regler och inte acceptera manuskriptet som kandidat innan reglerna har ändrats. Det här är en av de frågor vi måste diskutera i Copenhagen.
Hälsningar från Helsingfors,
Taavi Soininvaara"

"Jag håller med vad Taavi skrev. För att ta emot ett tv-manus som kandidat måste vi ändra stadgarna. I paragraf 6 står det: "SKS:s stora pris - Glasnyckeln - ges till det bästa skandinaviska kriminallitterära verket under föregående år." Och i resten av texten omtalas sedan kandidaterna som "böcker".
Som jag förstår det måste ett tv-manuskript alltså finnas utgivet i bokform (på ett av de skandinaviska språken) för att vi ska kunna ta ställning till det.
Det är trist för Norge, men jag kan inte tyda det på annat sätt.
Anders Hammarqvist"

"Om det står i stadgarna att det ska vara en bok så måste det vara en bok. Så vi säger nej till tv-manuskriptet. Vi hade tänkt oss säga ja för jag hittade inte stadgarna, så alla kunde var med. Men vi alltså säger nej. Kan Norge inte välja en annan kandidat?
Hälsningar, Kristinn
vice-president Island"

"Jeg har d.d. meddelt Ævar Örn, at den danske jury fortsat er imod nordmændenes idé med at nominere et tv-manus – vi kan kun acceptere en bog som kandidat. [...]
venlig hilsen
Ak-n"

On march 13th, Mariann Fugelsö Nilssen wrote, on behalf of Rivertonklubben:

"Hei!
Det har vært mye korrespondanse frem og tilbake om dette, noen har åpnet for mulighet for å vurdere manus/TV-serie, andre har forkastet det.
Ettersom vi i Rivertonklubben har forstått sier statuttene at Glassnøkkelen skal gå til det beste ”kriminallitterære verk” fra foregående år.
Ordlyden er faktisk identisk med pkt i Rivertonklubbens statutter som omtaler det samme.
Rivertonklubben har da også tre ganger siden 1972 latt prisen gå til andre sjangere enn romanen.
(Det er kanskje dette Bo Tao Michaelis sikter til med å havne på ”skråplanet”.)
Uansett, årsmøtet i Rivertonklubben står samlet bak nominasjonen, og skjønner ikke at det skal være så vanskelig å vurdere ”Svarte penger, hvite løgner” som et kriminallitterært verk.
Manuskript og DVD er på vei til jurymedlemmer i posten."

And now, the big question is, where does this leave us?
The easy way out, of course, would simply have been to act as if nothing had happened. The juries could, if they wished to, simply ignore the manuscript and concentrate on the other candidates. This would, however, demand that whoever is going to present the candidates in Copenhagen, would have to pretend that it was genuinely in the running for the prize, and present it as a valid candidate, even if he/she knew, that this was not really the case. An act of hypocrisy no-one can be expected or asked to perform. It would also, it has to be pointed out, have been unfair to Rivertonklubben and its candidates, to let them think that everything was as it should.
At the end of the day, it comes down to this: A question was asked, an answer was given, and ignored. The answer could have been clearer in the beginning, I admit, but it was clear enough before it was too late to react to it accordingly.
There is a broad agreement, it seems, that tv-manuscripts cannot be accepted - at least not this time around - as Glass key material. I consider - rightly or not - the query to the respective vice-presidents to be in accordance with paragraph 7 of SKS's rules, where it says: "Särskilda angelägenheter og frågor utreds av för ändamålet tillsatta kommitéer," even if the appointment of this particular "committee" was less than formal. I also would like to point out the fact, that some of SKS's rules, as they stand now, simply cannot be followed to the letter. The one stating that the winner of the Glass key shall be appointed before the end of march is a point in case. This calls for a change in the rules, but it does NOT mean that we should not adhere to the rules that CAN be followed.

As most of you know, I am in a rather peculiar and, to put it mildly, precarious situation, being not only SKS's president for the time being, but also a candidate for this year's Glass Key - something I admittedly hoped for, but could in no way count on, when I let myself get talked into running for president (not least because I, lazy as I am, was told that this was an easy job, requiring hardly any work on my behalf and devoid of any possibilities of conflicting interests...). This, of course, is the main reason for my reluctance to address this problem in a formal way, and, as I said, I tried very hard to find a way around this problem for just this reason. But at the end of the day, there is nothing I can do but take the bull by the horn and make the official statement regarding this matter, that I - as president of the SKS - have repeatedly been asked to make. There is, as I said before, no-one I can pass the buck to.

I have to declare, after getting the views - as shown above - from the vice presidents in Finnland, Denmark, Sweden and Iceland, that the norwegian entry for this year's Glass key, cannot be accepted.

I wish all this would not have happened, I wish we had a norwegian crime novel or compilation of short stories or whatnot amongst the contenders, but we don´t.
This saddens me no end. And it makes me worry about SKS's future and the future of the Glass key, which has proved itself to be an invaluable - and increasingly effective - tool for the marketing and success of Nordic crime literature in the Nordic countries and Europe as a whole.
Norway has a legion of brilliant crime writers, whose record in the history of the Glass key is impressive. I can only hope, that this year's dispute will not cause permanent damage to SKS's reputation and, most of all, its continuance, which is important to every Nordic crime-writer.
On a more personal note, I must also express my hope, and my firm belief, really, that this year's juries will not let this dispute influence their decision - one way or the other - when they decide which novel is worthy of the 14th - and hopefully nowhere nearly the last - Glass key.
Please do not hesitate to post a comment on this article, or, if you prefer, write your own article regarding this and mail it to me for publishing. I also refer you to Terje B. Hansens, Bo Tao Michaëlis and Bo Lundins articles on this matter, published below.
Yours sincerely,
Ævar Örn Jósepsson

ps. I changed the title of this article on may 9th. The original one seemed a tad too melodramatic...

Glasnyckel eller Oscar?

2005-05-02T12:29:00.000Z

Jag vill inte lägga mig i den intressanta norsk-danska debatten om film/tv-manus är litteratur eller inte, men kan som teaterkritiker i mer än 30 vidimera att till det svåraste i det jobbet hör att klart se och fatta skillnaden mellan pjästext ("manus"), regi och skådespelarinsats – och att efter att ha tittat på de norska dvd-skivorna och läst åtminstone delar av det manus som ligger till grund för tv-serien är åtminstone jag inte kapabel att entydigt skilja ut vad som är Glasnyckel-material och vad som mera lämpar sig för en Oscar.

Bo Lundin,
som sitter i svenska Glasnyckel-juryn

Nyt "look" på bloggen

2005-05-02T00:35:00.000Z

De, som har kigget på SKS-bloggen för, har sikkert opdaget at den har nu - kun tre dager efter at den blev skabt - fået et nyt "look". De röde bogstaver på sort baggrund har givet vej til sorte bogstaver på hvid baggrund. Jeg medgiver gerne, at jeg er lidt ked av det - jeg syntes rödt på sort var ret passende for en kriminalforening - men efter som jeg har hört at nogle havde det svært at læse texten i de farver, har jeg besluttet at ændre den. Det er jo vigtigere at alle kan læse det som står her, end at det ser godt ud...
Ævar Örn.

Schneider får Friedrich Glauser-prisen

2005-05-01T15:50:00.000Z

Prisene for bedste krimis bliver uddelet overalt disse ugerne, og på den tyske Criminalen i Arnsberg har Das Syndikat - foreningen av krimiautorer i Tyskland, Österrige og Sveits - belönnet Hansjörg Schneider med Friedrich-Glauser prisen for sin roman Hunkeler macht sachen, den femte roman i serien om kommissar Hunkeler. Friedrich-Glauser prisen er nævnt efter den sveitseriske forfatter (1896 - 1938) av romanerne om Wachtmeister Studer.
Prisen bliver uddelet i fire kategorier; bedste roman, bedste debut, bedste novelle/short story og hedersprisen. Stefan Slupetzky fik debutant-prisen for sin roman "Der Fall des Lemming", Gunter Gerlach blev belönnet for bedste novellen; "Hochzeit in Voerde," og Ingrid Noll fik hedersprisen, ikke mindst for at "före kriminallitteraturen ud av den kunstlige, literæriske sfære av konspiration, psykoligisk abnormalitet og seriemord, og tilbage til den verden av grå mus/normale mennesker som vi alle kender."
Das Syndikat uddeler også en pris, Hansjörg Martin-prisen, for "ungdomskrimier" - den fik Sabine Ludwig denne gangen, for sin roman "Die Nacht, in der Mr. Singh verschwand."

Litteratur er nu en gang litteratur

2005-05-01T15:44:00.000Z

Det er rørende hvor mange litteraturvidenskabelig argumenter Terje B. Hansen får linet op for at Riverton-klubben kan bøje regler alt efter hvordan vinden blæser fra de norske krimifjelde. Sikkert skriver han som privat person og det er fint nok, at han således får ventileret de herskende universitære meninger på bjerget om narration i almindelighed, den norske fortolkning af sligt i særdeleshed. Men lad mig imødekomme Hansens forelæsning med et par hårdtslående fakta:

1)
Glasnøglen er som pris opkaldt efter Dashiell Hammetts roman af samme navn. Prisens didaktiske og litterære baggrund var at slå et slag for den skandinaviske krimi i bogform. Ked af det, men sådan er det bare, de faktiske forhold. Prisen har således en kynisk og kalkulerende fortid – at accentuere den nordiske kriminalROMAN som noget enestående både i Norden og udenfor. Diverse manuskripter, film og serier kan være gode nok i deres sammenhæng, men Terje B. Hansen – love it or leave it – Glasnøglen er lige så litterær som forlaget Gyldendal i Danmark og Norge. Amen.

2)
Hvis vi nu et øjeblik så væk fra denne litterære snobbisme, at en bog er en bog er en bog = litteratur, burde Hansen og co. så ikke som Rivertonmedlemmer eller privatpersoner have varskoet os andre småborgerlige snobber om at nu var begrebet udvidet til tv-manus og tv-serier og andet flydende? Jeg mener vi danske står i så tilfælde ikke så dårligt – vi har jo både REJSEHOLDET og ØRNEN, serier som også norsk fjernsyn har vist! Og har faktisk fået priser i andre sammenhænge.

3)
Hansens litteraturhistoriske diskurs om noveller og romaner, føljeton og fjernsyn er interessant og oplysende, men sådan set ligegyldig i henhold til prisens historiske raison d’etre. Glasnøglen er helt klart blevet givet til romaner fra diverse nordiske lande i en række år ud fra en litterær konvention som er bekommet de forskellige nordiske lande både relevant og ønskelig. Faktisk finder jeg – og her taler jeg som privatperson og litteraturmand – det arrogant, nationalistisk og frækt at Hansen og Rivertonklubben uden at spørge andre end sig selv og Norge bøjer præcedens for prisens uddeling og kandidatur. Lad os kalde en spade for en spade, hvad fanden bilder I jer ind! At Riverton-prisen automatisk bliver til en Glasnøglekandidat er jeres problem og jeres hovedpine, men vil I vitterlig have at hele Norden falder til føje alt efter jeres prisuddelinger og prioriteringer? You must be kidding.

4)
De respektive juryer er udtaget fra et litterært standpunkt med tilsvarende kompetencer i så henseende. Det er kritikere, lægfolk og læsere af BØGER og det er således en uforskammethed uden videre at bede de respektive jurymedlemmer at bedømme noget udenfor dette signifikante område. Og hvad og hvorledes skal vi bedømme et manus eller en film efter? Hvilke parametre, eller hvad havde I tænkt jer? Dette er ikke en filmklub eller en studiekreds over forholdet mellem tekst og levende billeder. DETTE ER EN LITTERÆR JURY – med ansvar overfor det nordiske bogmarked, litteraturens veje og de enkelte forfattere som er glade for få prisen eller blive indstillet til den. Simpelthen litteraturen i Norden med hele molevitten af forlag , kritik og anerkendelse, Skal professionelle skribenter nu dyste med tv og film på ulige præmisser og norske fornemmelser? En fremragende roman af Henning Mortensen overfor et manus fra Norge? Hvordan – som vi siger i København, hvad er størst, Rundetårn eller et tordenskrald?

5)
Så mange er mine ord og jeg er ærligt talt rystet over, at jeg og andre skal bruge tid, sted og kræfter til at definere noget så banalt og indlysende at der er både en narrativ, social, kapitalistisk, geografisk, genremæssigt, historisk, sociologisk, semiotisk, litteraturvidenskabelig og realistisk forskel på krimifortællinger som kommer ud i bogform på et forlag og så på fjernsyn og deres definitioner på krimikultur! Her stopper festen som vi siger i Danmark. I hvert fald for mit vedkommende.

Vred, men venlig hilsen - Bo Tao Michaëlis.

Hvem kommer?

2005-04-29T20:00:00.000Z

De fölgende har meldet sin deltagelse i konferencen/årsmödet i Köbenhavn, 20. - 22.5. 2005

Danmark
Anton Koch Nielsen
Bjarne Rother Jensen
Bjarne Nielsen
Flemming Jarlskov
Henning Mortensen
Kirsten Holst

Finnland
Liisa Koskinen
Marianne Peltomaa
Raimo Salokangas
Taavi Soininvaara
Ulla Salokangas

Færöerne
Jógvan Isakssen

Island
Aðalsteinn Eyþórsson
Bergljót Kristjánsdóttir
Katrín Jakobsdóttir
Kristinn Kristjánsson
Viktor Arnar Ingólfsson
Ævar Örn Jósepsson

Norge
Berit Reiss-Andersen
Jon Michelet
Nils Nordberg
Terje B. Hansen

Sverige
Anders Hammarqvist
Anders Roslund
Börge Hellström
Jeanette Öhquist
Marika Hemmel

Som jeg har sagt för, så er det endnu muligt at melde sig til konferencen. Jeg har meldet 25 gæster til såvel Koh-I-Noor restauranten som Passagens Spisehus, og til det Færöske Huset. Det sidstnævnte vil sikkert ikke ha' nogle store problemer med at ta' imod nogle extra gæster med kort varsel. Restauranterne vil sikkert også göre alt hvad de kan, for at ta' imod flere hvis det viser sig at være tilfældet - men det kan blive svært med mindre end en uges varsel.
Ævar Örn.

And the Edgar goes to...

2005-04-29T12:16:00.000Z

Mystery writers of America har i går aften uddelet sine priser for diverse indsatser i krimigenren. T. Jefferson Parker fik Edgaren for den bedste roman, California Girl, Don Lee fik debutantprisen for Country of Origin og Dominic Stansberry fik en Edgar for sin roman, The Confession, i kategorien "Best paperback original." For en komplet liste over vindere og nominerede værker i alle kategorier, klik her.

Stadgarna på Nettet

2005-04-29T12:02:00.000Z

SKS´s stadgar er nu tilgængelige for alle her på Nettet. Klik bare på överste linken her til höjre.
I det jeg skrivade op dem har jeg opdaget, at der efter min mening er grund til at ændre flere en ét og flere en to paragrafer - av rent praktiske grunder. Så som de nu er, kan de slet ikke fölges i punkt og prik. Det lader sig desværre ikke göre på denne årsmöde at ændre dem, men vi kan diskutere det og forberede for næste år. Alle kommentarer er velkomne - her på denne side, nota bene, stadgar-siden tillader ingen kommentarer. Og så ta'r vi det videre på årsmödet.
Ævar Örn.

Ian Rankin får "The Cartier Diamond Dagger"

2005-04-28T21:54:00.000Z

Skotten Ian Rankin, bekendt for sine storartige krimis om Inspector Rebus i Edinburgh, får den britiske Crime Writers' Association's Diamond Dagger, CWA's störste og fornemste pris, i år, for sit livsverk - som forhåbentligt er længst ikke færdigt! Klik her for at læse mere om CWA's Diamond Dagger, Ian Rankin og alle andere britiske vinnere av den ene og den anden kniv...

Kriminallitteratur = Bok?

2005-04-28T20:29:00.000Z

Den norske Rivertonklubben gir sin Rivertonpris til (fjor-) årets beste, norske kriminallitterære verk; noe som ifølge statuttene omfatter både fortellinger i trykt form og original-dramatikk. Tidligere er prisen gitt til manus for TV-serie og radiohørespill; i år gikk prisen igjen til et TV-seriemanus.
Siden Rivertonklubben siden 1998 automatisk nominerer prisvinneren som norsk kandidat til Glassnøkkelen, har dette skapt nordiske komplikasjoner. Mange SKS-medlemmer later til å mene at Glassnøkkelen skal forbeholdes «bøker»; noen går tilsynelatende så langt som til å påstå at «TV-serier ikke er litteratur».
Det er foreslått å forandre statuttene for Glassnøkkelen, slik at bare litteratur i bokform skal kunne få prisen.

Jeg satt selv i den juryen som ga årets Rivertonpris til 'Svarte penger, hvite løgner' av Ulf Breistrand og Jarl Emsell Larsen. Det er imidlertid som privatperson og litteraturkritiker jeg skriver dette innlegget. Jeg vil holde Rivertonprisens statutter utenfor, og argumentere for inkluderingen av dramatikk og mot forslaget til endring av Glassnøkkel-statuttene på prinsippielt grunnlag.

Den holdningen jeg mener å se bak motstand og endringsforslag, er problematisk på flere måter. En er den oppfatningen at litteratur henger sammen med bokutgivelse. Denne oppfatningen støter mot både historiske og nåtidige/praktiske problemer.

I dag gjør digital teknikk selve bokbegrepet ganske svevende. Det er teknisk og til en viss grad økonomisk mulig, for en privatperson eller et firma, å trykke opp en bok helt med i ett enkelt eksemplar. En bokutgivelse er ikke lenger avhengig av «de litterære institusjonene».
«Utgitt som bok» blir i realiteten et helt meningsløst kriterium for en pristildeling. Om det er «allmenn tilgjengelighet» som er poenget, vil publisering på Internett være like bra og hverken mer eller mindre avhengig av den «autorisasjonen» som tidligere lå i en bokutgivelse.

Boken som litterært standardmedium var imidlertid aldri noen selvfølge. Om vi ser nærmere på den litterære kanon de verkene som idag anses som «klassikere», og danner grunnlaget for pensum ved skoler og universiteter vil vi se at påfallende mange av dem slett ikke ble utgitt i bokform i samtiden. Om vi ser bort fra verker som ble skapt før boktrykkerkunsten i det hele tatt gjorde begrepet «bokutgivelse» relevant, kan årsaken være at verkene ble refusert av forlag eller forkastet av forfatteren, ikke ble skrevet for trykt utgivelse (skuespill, taler og forelesninger, dagbøker, brev, leilighetsdikt etc), eller ble publisert i blader, tidsskrifter, eller i serieform direkte til subskriptører.

Setter vi opp en liste av «verdens beste kriminalfortellinger», ser vi problemet enda tydeligere. For det første vil mange av fortellingene være noveller. De fleste av dem ble ikke samlet i bøker før lenge etter at de først ble publisert. Enkelte betydelige forfattere skrev ikke engang mange nok kriminalnoveller til å fylle en bok; noen ville, pga samtidens snobberi, ikke blande kriminalnoveller inn i sine samlinger av «seriøse» noveller.
I tillegg ble mange av de lengre fortellingene på listen først publisert som føljetonger. Det vi idag kjenner som «romanen», kan være en samling av de originale episodene men like ofte en senere bearbeidelse.

Vi kan altså slå fast, at kravet om bokutgivelse ville diskvalifisert klassikere som «The Murders in the Rue Morgue», 'The Hound of the Baskervilles' og 'The Maltese Falcon' som kandidater til en pris for "årets beste kriminalfortelling". Det ville imidlertid ikke ha utelukket årets norske kandidat om forfatterne hadde betalt en vanlig ukelønn for en digitaltrykt utgivelse av sitt manuskript.

Jeg velger imidlertid å tolke dette kriteriet, i forslaget til statuttending, som et ønske om genrebegrensing å begrense kandidatene til romaner og evt novellesamlinger. Jeg har allerede nevnt noen av problemene dette ville reise. I tillegg til noveller og føljetonger, omfatter kriminallitteraturen også lyrikk og dramatikk. Lyrikken (bl.a. publisert i 'Ellery Queen's Mystery Magazine') er vel nærmest en kuriositet mens dramatikken ennå står sterkt. Selv om Agatha Christies 'The Mouse Trap' fortsatt spilles, og radioteater har beholdt en viss popularitet, konsentrerer krimdramatikken seg idag om film og TV.

Først vil jeg slå fast at drama er en genuin, litterær genre. En av de eldste; langt eldre enn prosafortellingen; eldre enn boken; eldre enn skriftspråket.
William Shakespeare regnes av mange som tidenes største forfatter. Dette ryet er nesten 100% basert på hans virke som dramatiker. Selv utga han aldri noen av sine teaterstykker i bokform. Sannsynligvis er alle bokutgivelsene basert på sceneoppsetninger; ikke på forfatterens originalmanuskripter. Etter det vi har grunn til å tro, utformet Shakespeare stykkene sine i tilknytning til en konkret oppførelse, i nært samarbeid med skuespillere og sponsorer. I noen tilfeller kjenner vi også til at han samarbeidet med andre forfattere. (I tillegg kan det nevnes, at høyst ett av stykkene som tillegges ham er originalt, i den forstand at det ikke bygger direkte på eldre materiale.) Mange har sammenlignet Shakespeares (sannsynlige) arbeidsmetoder med dagens filmproduksjon.

Bak motstanden mot 'Svarte penger...' som Glassnøkkel-kandidat, synes det å ligge en forestilling om at det å skrive film/TV-manus er noe helt annet enn å skrive «litteratur» eventuelt at filmer og TV-serier ikke lar seg vurdere etter litterære kriterier.

Den første av disse forestillingene vil nødvendigvis ramme all dramatikk den er skrevet for å oppføres; ikke for å leses enten den er skrevet, så å si på teateret, av en aktiv teatermann som Shakespeare, eller av senere tiders ensomme diktere. Men beregnet på «oppførelse» og ikke lesning, er også eventyr, barnebøker, og alle fortellinger som er forfattet før lesekunsten ble allmenn. Lesning er rett og slett ikke en forutsetning for litteratur!

Den andre forestillingen er heller ikke holdbar. Ikke bare inngår dramatikk generelt i utdanningsgrunnlag for litteraturvitere. Ved Universitetet i Oslo er grunnboken i narrasjonsteori en bok som sammenligner fortellerteknikken i kjente romaner med ditto filmer. I alle fall i norske aviser ser man ofte de samme personene omtale romaner og film. Innenfor kriminallitteraturen er mange forfattere inspirert av dramatikk; både på alvorlig, kunstnerisk grunnlag, og som ukritiske etterplaprere av populære film- og TV-knep. En person uten kunnskaper om film- og annen dramatikk, vil i utgangspunktet være inkompetent som krimkritiker. Å kunne vurdere en litterær tekst vil også si å kunne vurdere det litterære grunnlaget for en teateroppsetning, radioteater, TV- eller kinofilm.

Det er heller ikke noe praktisk skille mellom skjønnlitterære forfattere og film/TV/radiodramatikere. Moderne dramatikere arbeider ofte med flere medier (Pinter, Stoppard, Shepard, Allen). Internasjonalt har både Nobelpris-vinnere og krimklassikere arbeidet med filmmanus (Faulkner, Hammett, Greene, Chandler). I Norge har vi i de siste årene både sett at teaterstykker har blitt TV-serier og at filmmanus er oppført på teaterscenen.

Nordisk produksjon av kriminalfilmer for kino og TV er ikke stor. Begrenser man utvalget til de produksjonene som er basert på originalmanus, er antallet svært lite. Setter man alminnelige «litterære mål» på kvaliteten, kan det gå år mellom hver gang det dukker opp reelle priskandidater. Om noen skulle frykte at trykte fortellinger blir utkonkurrert om dramatikken slippes til i Glassnøkkel-sammenheng, kan de slappe av det kommer ikke til å skje med det første...

Terje B. Hansen

Köbenhavn, 20. - 22. maj

2005-04-28T00:08:00.000Z

Så er det næsten helt klart, det hele, og sådan ser det ud:

Fredag, 20. maj

15.00, Café Jonas, Landgreven 3 (lige i nærheden av Kongens Nytorv): Glasnöglen.
Nominerede forfattere som er til stede læser et par sider ur sine værker. Alle værker og kandidater præsenteres. Anton Koch Nielsen præsenterer kandidaterne, Kirsten Holst overrækker selve Glasnöglen. Vin, öl og snacks serveres.

19.00, Koh-I-Noor restaurant, Vesterbrogade 33. Indisk buffet.

Lördag, 21. maj

10.00, Det Færöske Hus, Vesterbrogade 17A: SKS-konference

10.00 - 10.30: Sniksnak, sammenkomst og palaver om alt og ingenting.

10.30 - 11.00: Katrín Jakobsdóttir, Island: Samfundsbilledet i de nordiske krimis

11.00 - 11.30 Bergljót Kristjánsdóttir, Island: Væk med klischee-erne! – kriminalliteratur vs. “skønliteratur” som bevarer av et samfundskritiskt literært syn - eller måske noget helt andet?

11.30 – 12.00 Diskussion om kriminalhistoriens rolle som samfundsanalyse og –kritik. Deltagere: Katrín Jakobsdóttir, Bergljót Kristjánsdóttir, + 1 eller 2 frivillig(e) fra Danmark/Norge/Sverige/Finland – hvem vil være med?! Og så alle vi andere som deltager, naturligvis, og har spørgsmål og bidrag til diskussionen…

12.00 – 13.00 Frokost – suppe, smørrebröd, vand, soda o.s.v.

13.00 - 13.30 Taavi Soininvaara, Finnland: Finske krimis - traditionen og udviklingen fra grundelsen av Suomen Dekkariseura i 1984

13.30 - 14.00 Raimo Salokangas, Finnland: Publicering og markedsföring av krimis i Finnland: Oversættelser vs. orginal finske krimis - hvordan går det og hvorfor?

14.00 - 14.30 Jógvan Isaksen, Færöerne: Den færöske krimi.

14.30 - 14.45 Kirsten Holst, Danmark: AIEP's næste årsmöde i Merida, Mexiko

14.45 - 15.15 Pause. Kaffe, thé, kage o.s.v.

15.15 - 16.00 (ca...) Marianne Peltomaa (Finnland), Anders Roslund og Börge Hellström (Sverige), Henning Mortensen (Danmark) Ævar Örn Jósepsson (Island): Paneldiskussion: At skrive krimis i nutidens Norden. Diskussionsleder önskes stadigvæk!

19.30, Passagens Spisehus, Vesterbrogade 42: Festmiddag. 3-rettet måltid, inklusive 1 fl. av husets rödvin/hvidvin (, eller 4 öl. Nærmere oplysninger om menuen kommer i maj. De som vil spise vegetarisk bedes melde det til mig i god tid. De, som vil drikke noget finere - og frem for alt dyrere - vin end husets vin, bedes söge det ud på forhånd via Passagens hjemmeside hvis det går, og melde det til mig, for at forenkle opgöret med restauranten efter middagen.

Söndag, 22. maj

11.00 Det Færöske Hus, Vesterbrogade 17A: SKS's årsmöde.

1. Mödet åbnes, ordförer vælges
2. Mödets sekretær vælges
3. Mödets gyldighed bekræftes - eller nægtes
4. Valg av revisorer
5. Mödets dagsordning stilles op for evtl. diskussion, ændringer eller akseptans.
6. SKS's sidste året - Ævar Örn Jósepsson, nuværende president, beretter
7. Revisionsrapport (revisorer i de forskellige lander bedes sende rapporter til Hans H. Skei umiddelbart!)
8. Diskussion og avstemning om ændring av paragraf 6 i SKS's "stadgar": Hvor der nu står: "SKS:s stora pris - Glasnyckeln -ges till den bästa skandinaviska kriminallitteräre verket under föregående år." Skal ændres til: "SKS:s stora pris - Glasnyckeln -ges till den bästa skandinaviska kriminallitteräre verket (utgivet som bok) under föregående år."
9. Medlemsavgifter diskuteres og avgörs.
10. SKS's konference og årsmöde i 2006 - hvem arrangerer det, og hvor finder det sted? (frivillige önskes...)
11. President vælges
12. Vice-presidenter vælges/konstateres
13. Revisorvalg
14. (Aktiv) Redaktör av Gränsfallet vælges...;-)
15. Övrige temaer
16. Snaps og på gensyn i ...?

Frokost serveres kl. 12.00 (smörrebröd, suppe, o.s.v.)

Såvel lördag som söndag bliver kaffe, thé, og vand tilstede for gæster hele tiden.

Jeg har allerede opdaget en fejl i dagsordningen - det kan så diskuteres under punkt 5, men jeg tror det ville være til stor fordel for os alle, hvis alle vice-presidenter kunne berette om virksomheden i deres foreninger det sidste året under punkt 6, alle efterfölgende punkter rykkes et nummer op.

Ævar Örn.

SKS-webblog

2005-04-27T23:32:00.000Z

Hej alle sammen og velkommen til SKS-bloggen!
Eftersom dette er bare et experiment kaldes det ikke Gränsfallet, vi får se hvordan det går det her og om det kan komme i stedet for vores nyhedsbrev eller ej - det kan vi måske diskutere når vi mödes i Köbenhavn i maj, og de, som ikke kommer, kan også gerne sige deres mening idet de skriver en komment her på bloggsidan.
Störste fordelen er jo, at den er interaktiv, og meldinger, meninger, idéer og nyheder kan sættes ind på löbende band - man behöver ikke vente indtil det næste nummer kommer ud - og det er jo en stor, ja, en enorm fordel, når det næste nummer slet ikke kommer ud, fordi den #%!# redaktören ligger bare og soler sig på Spaniens kyster...
Jeg tror at dette er kun en forlöbig lösning, jeg sigter på at sætte op en hjemmeside, en rigtig SKS-website så snart som muligt - er dér nogle frivillige derude som kan hjælpe med det?
I mellentiden er det måske slet ikke nogen dårlig idé, hvis I vil fölge med i hvad som foregår i SKS, at sætte denne siden ind i jeres favorites.

Jeg har overvejet at sende alle SKS-medlemmer brugernavnet og passwordet til denne blog, så at alle kunne skrive en meddeling når som helst, såvel for at spare mig arbejde, som for at göre det enklere og lettere for enhver at melde sig til, men efter samtaler med nogle experter er jeg blivet overtalt til ikke at göre det - det skal vist bare skabe kaos og uendelige problemer, siger de, og vil tvært imod koste mere arbejde for mig og ærger for jer. Så lösningen er, at hvis I har noget I vil at vi andre skal kunne læse her på bloggen, så skriver I e-mail til mig, og jeg publicerer det så snart jeg ser mailen. Efter det kan hver og en kommentere på den artikeln - eller meldingen, eller hvad vi skal kalde det, direkt her på siden.

Jeg håber I får nogen glæde og ikke mindst gavn av det her.
Ævar Örn.