De fölgende har meldet sin deltagelse i konferencen/årsmödet i Köbenhavn, 20. - 22.5. 2005
Danmark
Anton Koch Nielsen
Bjarne Rother Jensen
Bjarne Nielsen
Flemming Jarlskov
Henning Mortensen
Kirsten Holst
Finnland
Liisa Koskinen
Marianne Peltomaa
Raimo Salokangas
Taavi Soininvaara
Ulla Salokangas
Færöerne
Jógvan Isakssen
Island
Aðalsteinn Eyþórsson
Bergljót Kristjánsdóttir
Katrín Jakobsdóttir
Kristinn Kristjánsson
Viktor Arnar Ingólfsson
Ævar Örn Jósepsson
Norge
Berit Reiss-Andersen
Jon Michelet
Nils Nordberg
Terje B. Hansen
Sverige
Anders Hammarqvist
Anders Roslund
Börge Hellström
Jeanette Öhquist
Marika Hemmel
Som jeg har sagt för, så er det endnu muligt at melde sig til konferencen. Jeg har meldet 25 gæster til såvel Koh-I-Noor restauranten som Passagens Spisehus, og til det Færöske Huset. Det sidstnævnte vil sikkert ikke ha' nogle store problemer med at ta' imod nogle extra gæster med kort varsel. Restauranterne vil sikkert også göre alt hvad de kan, for at ta' imod flere hvis det viser sig at være tilfældet - men det kan blive svært med mindre end en uges varsel.
Ævar Örn.
fredag den 29. april 2005
And the Edgar goes to...
Mystery writers of America har i går aften uddelet sine priser for diverse indsatser i krimigenren. T. Jefferson Parker fik Edgaren for den bedste roman, California Girl, Don Lee fik debutantprisen for Country of Origin og Dominic Stansberry fik en Edgar for sin roman, The Confession, i kategorien "Best paperback original." For en komplet liste over vindere og nominerede værker i alle kategorier, klik her.
Stadgarna på Nettet
SKS´s stadgar er nu tilgængelige for alle her på Nettet. Klik bare på överste linken her til höjre.
I det jeg skrivade op dem har jeg opdaget, at der efter min mening er grund til at ændre flere en ét og flere en to paragrafer - av rent praktiske grunder. Så som de nu er, kan de slet ikke fölges i punkt og prik. Det lader sig desværre ikke göre på denne årsmöde at ændre dem, men vi kan diskutere det og forberede for næste år. Alle kommentarer er velkomne - her på denne side, nota bene, stadgar-siden tillader ingen kommentarer. Og så ta'r vi det videre på årsmödet.
Ævar Örn.
I det jeg skrivade op dem har jeg opdaget, at der efter min mening er grund til at ændre flere en ét og flere en to paragrafer - av rent praktiske grunder. Så som de nu er, kan de slet ikke fölges i punkt og prik. Det lader sig desværre ikke göre på denne årsmöde at ændre dem, men vi kan diskutere det og forberede for næste år. Alle kommentarer er velkomne - her på denne side, nota bene, stadgar-siden tillader ingen kommentarer. Og så ta'r vi det videre på årsmödet.
Ævar Örn.
torsdag den 28. april 2005
Ian Rankin får "The Cartier Diamond Dagger"
Skotten Ian Rankin, bekendt for sine storartige krimis om Inspector Rebus i Edinburgh, får den britiske Crime Writers' Association's Diamond Dagger, CWA's störste og fornemste pris, i år, for sit livsverk - som forhåbentligt er længst ikke færdigt! Klik her for at læse mere om CWA's Diamond Dagger, Ian Rankin og alle andere britiske vinnere av den ene og den anden kniv...
Kriminallitteratur = Bok?
Den norske Rivertonklubben gir sin Rivertonpris til (fjor-) årets beste, norske kriminallitterære verk; noe som ifølge statuttene omfatter både fortellinger i trykt form og original-dramatikk. Tidligere er prisen gitt til manus for TV-serie og radiohørespill; i år gikk prisen igjen til et TV-seriemanus.
Siden Rivertonklubben siden 1998 automatisk nominerer prisvinneren som norsk kandidat til Glassnøkkelen, har dette skapt nordiske komplikasjoner. Mange SKS-medlemmer later til å mene at Glassnøkkelen skal forbeholdes «bøker»; noen går tilsynelatende så langt som til å påstå at «TV-serier ikke er litteratur».
Det er foreslått å forandre statuttene for Glassnøkkelen, slik at bare litteratur i bokform skal kunne få prisen.
Jeg satt selv i den juryen som ga årets Rivertonpris til 'Svarte penger, hvite løgner' av Ulf Breistrand og Jarl Emsell Larsen. Det er imidlertid som privatperson og litteraturkritiker jeg skriver dette innlegget. Jeg vil holde Rivertonprisens statutter utenfor, og argumentere for inkluderingen av dramatikk og mot forslaget til endring av Glassnøkkel-statuttene på prinsippielt grunnlag.
Den holdningen jeg mener å se bak motstand og endringsforslag, er problematisk på flere måter. En er den oppfatningen at litteratur henger sammen med bokutgivelse. Denne oppfatningen støter mot både historiske og nåtidige/praktiske problemer.
I dag gjør digital teknikk selve bokbegrepet ganske svevende. Det er teknisk og til en viss grad økonomisk mulig, for en privatperson eller et firma, å trykke opp en bok helt med i ett enkelt eksemplar. En bokutgivelse er ikke lenger avhengig av «de litterære institusjonene».
«Utgitt som bok» blir i realiteten et helt meningsløst kriterium for en pristildeling. Om det er «allmenn tilgjengelighet» som er poenget, vil publisering på Internett være like bra og hverken mer eller mindre avhengig av den «autorisasjonen» som tidligere lå i en bokutgivelse.
Boken som litterært standardmedium var imidlertid aldri noen selvfølge. Om vi ser nærmere på den litterære kanon de verkene som idag anses som «klassikere», og danner grunnlaget for pensum ved skoler og universiteter vil vi se at påfallende mange av dem slett ikke ble utgitt i bokform i samtiden. Om vi ser bort fra verker som ble skapt før boktrykkerkunsten i det hele tatt gjorde begrepet «bokutgivelse» relevant, kan årsaken være at verkene ble refusert av forlag eller forkastet av forfatteren, ikke ble skrevet for trykt utgivelse (skuespill, taler og forelesninger, dagbøker, brev, leilighetsdikt etc), eller ble publisert i blader, tidsskrifter, eller i serieform direkte til subskriptører.
Setter vi opp en liste av «verdens beste kriminalfortellinger», ser vi problemet enda tydeligere. For det første vil mange av fortellingene være noveller. De fleste av dem ble ikke samlet i bøker før lenge etter at de først ble publisert. Enkelte betydelige forfattere skrev ikke engang mange nok kriminalnoveller til å fylle en bok; noen ville, pga samtidens snobberi, ikke blande kriminalnoveller inn i sine samlinger av «seriøse» noveller.
I tillegg ble mange av de lengre fortellingene på listen først publisert som føljetonger. Det vi idag kjenner som «romanen», kan være en samling av de originale episodene men like ofte en senere bearbeidelse.
Vi kan altså slå fast, at kravet om bokutgivelse ville diskvalifisert klassikere som «The Murders in the Rue Morgue», 'The Hound of the Baskervilles' og 'The Maltese Falcon' som kandidater til en pris for "årets beste kriminalfortelling". Det ville imidlertid ikke ha utelukket årets norske kandidat om forfatterne hadde betalt en vanlig ukelønn for en digitaltrykt utgivelse av sitt manuskript.
Jeg velger imidlertid å tolke dette kriteriet, i forslaget til statuttending, som et ønske om genrebegrensing å begrense kandidatene til romaner og evt novellesamlinger. Jeg har allerede nevnt noen av problemene dette ville reise. I tillegg til noveller og føljetonger, omfatter kriminallitteraturen også lyrikk og dramatikk. Lyrikken (bl.a. publisert i 'Ellery Queen's Mystery Magazine') er vel nærmest en kuriositet mens dramatikken ennå står sterkt. Selv om Agatha Christies 'The Mouse Trap' fortsatt spilles, og radioteater har beholdt en viss popularitet, konsentrerer krimdramatikken seg idag om film og TV.
Først vil jeg slå fast at drama er en genuin, litterær genre. En av de eldste; langt eldre enn prosafortellingen; eldre enn boken; eldre enn skriftspråket.
William Shakespeare regnes av mange som tidenes største forfatter. Dette ryet er nesten 100% basert på hans virke som dramatiker. Selv utga han aldri noen av sine teaterstykker i bokform. Sannsynligvis er alle bokutgivelsene basert på sceneoppsetninger; ikke på forfatterens originalmanuskripter. Etter det vi har grunn til å tro, utformet Shakespeare stykkene sine i tilknytning til en konkret oppførelse, i nært samarbeid med skuespillere og sponsorer. I noen tilfeller kjenner vi også til at han samarbeidet med andre forfattere. (I tillegg kan det nevnes, at høyst ett av stykkene som tillegges ham er originalt, i den forstand at det ikke bygger direkte på eldre materiale.) Mange har sammenlignet Shakespeares (sannsynlige) arbeidsmetoder med dagens filmproduksjon.
Bak motstanden mot 'Svarte penger...' som Glassnøkkel-kandidat, synes det å ligge en forestilling om at det å skrive film/TV-manus er noe helt annet enn å skrive «litteratur» eventuelt at filmer og TV-serier ikke lar seg vurdere etter litterære kriterier.
Den første av disse forestillingene vil nødvendigvis ramme all dramatikk den er skrevet for å oppføres; ikke for å leses enten den er skrevet, så å si på teateret, av en aktiv teatermann som Shakespeare, eller av senere tiders ensomme diktere. Men beregnet på «oppførelse» og ikke lesning, er også eventyr, barnebøker, og alle fortellinger som er forfattet før lesekunsten ble allmenn. Lesning er rett og slett ikke en forutsetning for litteratur!
Den andre forestillingen er heller ikke holdbar. Ikke bare inngår dramatikk generelt i utdanningsgrunnlag for litteraturvitere. Ved Universitetet i Oslo er grunnboken i narrasjonsteori en bok som sammenligner fortellerteknikken i kjente romaner med ditto filmer. I alle fall i norske aviser ser man ofte de samme personene omtale romaner og film. Innenfor kriminallitteraturen er mange forfattere inspirert av dramatikk; både på alvorlig, kunstnerisk grunnlag, og som ukritiske etterplaprere av populære film- og TV-knep. En person uten kunnskaper om film- og annen dramatikk, vil i utgangspunktet være inkompetent som krimkritiker. Å kunne vurdere en litterær tekst vil også si å kunne vurdere det litterære grunnlaget for en teateroppsetning, radioteater, TV- eller kinofilm.
Det er heller ikke noe praktisk skille mellom skjønnlitterære forfattere og film/TV/radiodramatikere. Moderne dramatikere arbeider ofte med flere medier (Pinter, Stoppard, Shepard, Allen). Internasjonalt har både Nobelpris-vinnere og krimklassikere arbeidet med filmmanus (Faulkner, Hammett, Greene, Chandler). I Norge har vi i de siste årene både sett at teaterstykker har blitt TV-serier og at filmmanus er oppført på teaterscenen.
Nordisk produksjon av kriminalfilmer for kino og TV er ikke stor. Begrenser man utvalget til de produksjonene som er basert på originalmanus, er antallet svært lite. Setter man alminnelige «litterære mål» på kvaliteten, kan det gå år mellom hver gang det dukker opp reelle priskandidater. Om noen skulle frykte at trykte fortellinger blir utkonkurrert om dramatikken slippes til i Glassnøkkel-sammenheng, kan de slappe av det kommer ikke til å skje med det første...
Terje B. Hansen
Siden Rivertonklubben siden 1998 automatisk nominerer prisvinneren som norsk kandidat til Glassnøkkelen, har dette skapt nordiske komplikasjoner. Mange SKS-medlemmer later til å mene at Glassnøkkelen skal forbeholdes «bøker»; noen går tilsynelatende så langt som til å påstå at «TV-serier ikke er litteratur».
Det er foreslått å forandre statuttene for Glassnøkkelen, slik at bare litteratur i bokform skal kunne få prisen.
Jeg satt selv i den juryen som ga årets Rivertonpris til 'Svarte penger, hvite løgner' av Ulf Breistrand og Jarl Emsell Larsen. Det er imidlertid som privatperson og litteraturkritiker jeg skriver dette innlegget. Jeg vil holde Rivertonprisens statutter utenfor, og argumentere for inkluderingen av dramatikk og mot forslaget til endring av Glassnøkkel-statuttene på prinsippielt grunnlag.
Den holdningen jeg mener å se bak motstand og endringsforslag, er problematisk på flere måter. En er den oppfatningen at litteratur henger sammen med bokutgivelse. Denne oppfatningen støter mot både historiske og nåtidige/praktiske problemer.
I dag gjør digital teknikk selve bokbegrepet ganske svevende. Det er teknisk og til en viss grad økonomisk mulig, for en privatperson eller et firma, å trykke opp en bok helt med i ett enkelt eksemplar. En bokutgivelse er ikke lenger avhengig av «de litterære institusjonene».
«Utgitt som bok» blir i realiteten et helt meningsløst kriterium for en pristildeling. Om det er «allmenn tilgjengelighet» som er poenget, vil publisering på Internett være like bra og hverken mer eller mindre avhengig av den «autorisasjonen» som tidligere lå i en bokutgivelse.
Boken som litterært standardmedium var imidlertid aldri noen selvfølge. Om vi ser nærmere på den litterære kanon de verkene som idag anses som «klassikere», og danner grunnlaget for pensum ved skoler og universiteter vil vi se at påfallende mange av dem slett ikke ble utgitt i bokform i samtiden. Om vi ser bort fra verker som ble skapt før boktrykkerkunsten i det hele tatt gjorde begrepet «bokutgivelse» relevant, kan årsaken være at verkene ble refusert av forlag eller forkastet av forfatteren, ikke ble skrevet for trykt utgivelse (skuespill, taler og forelesninger, dagbøker, brev, leilighetsdikt etc), eller ble publisert i blader, tidsskrifter, eller i serieform direkte til subskriptører.
Setter vi opp en liste av «verdens beste kriminalfortellinger», ser vi problemet enda tydeligere. For det første vil mange av fortellingene være noveller. De fleste av dem ble ikke samlet i bøker før lenge etter at de først ble publisert. Enkelte betydelige forfattere skrev ikke engang mange nok kriminalnoveller til å fylle en bok; noen ville, pga samtidens snobberi, ikke blande kriminalnoveller inn i sine samlinger av «seriøse» noveller.
I tillegg ble mange av de lengre fortellingene på listen først publisert som føljetonger. Det vi idag kjenner som «romanen», kan være en samling av de originale episodene men like ofte en senere bearbeidelse.
Vi kan altså slå fast, at kravet om bokutgivelse ville diskvalifisert klassikere som «The Murders in the Rue Morgue», 'The Hound of the Baskervilles' og 'The Maltese Falcon' som kandidater til en pris for "årets beste kriminalfortelling". Det ville imidlertid ikke ha utelukket årets norske kandidat om forfatterne hadde betalt en vanlig ukelønn for en digitaltrykt utgivelse av sitt manuskript.
Jeg velger imidlertid å tolke dette kriteriet, i forslaget til statuttending, som et ønske om genrebegrensing å begrense kandidatene til romaner og evt novellesamlinger. Jeg har allerede nevnt noen av problemene dette ville reise. I tillegg til noveller og føljetonger, omfatter kriminallitteraturen også lyrikk og dramatikk. Lyrikken (bl.a. publisert i 'Ellery Queen's Mystery Magazine') er vel nærmest en kuriositet mens dramatikken ennå står sterkt. Selv om Agatha Christies 'The Mouse Trap' fortsatt spilles, og radioteater har beholdt en viss popularitet, konsentrerer krimdramatikken seg idag om film og TV.
Først vil jeg slå fast at drama er en genuin, litterær genre. En av de eldste; langt eldre enn prosafortellingen; eldre enn boken; eldre enn skriftspråket.
William Shakespeare regnes av mange som tidenes største forfatter. Dette ryet er nesten 100% basert på hans virke som dramatiker. Selv utga han aldri noen av sine teaterstykker i bokform. Sannsynligvis er alle bokutgivelsene basert på sceneoppsetninger; ikke på forfatterens originalmanuskripter. Etter det vi har grunn til å tro, utformet Shakespeare stykkene sine i tilknytning til en konkret oppførelse, i nært samarbeid med skuespillere og sponsorer. I noen tilfeller kjenner vi også til at han samarbeidet med andre forfattere. (I tillegg kan det nevnes, at høyst ett av stykkene som tillegges ham er originalt, i den forstand at det ikke bygger direkte på eldre materiale.) Mange har sammenlignet Shakespeares (sannsynlige) arbeidsmetoder med dagens filmproduksjon.
Bak motstanden mot 'Svarte penger...' som Glassnøkkel-kandidat, synes det å ligge en forestilling om at det å skrive film/TV-manus er noe helt annet enn å skrive «litteratur» eventuelt at filmer og TV-serier ikke lar seg vurdere etter litterære kriterier.
Den første av disse forestillingene vil nødvendigvis ramme all dramatikk den er skrevet for å oppføres; ikke for å leses enten den er skrevet, så å si på teateret, av en aktiv teatermann som Shakespeare, eller av senere tiders ensomme diktere. Men beregnet på «oppførelse» og ikke lesning, er også eventyr, barnebøker, og alle fortellinger som er forfattet før lesekunsten ble allmenn. Lesning er rett og slett ikke en forutsetning for litteratur!
Den andre forestillingen er heller ikke holdbar. Ikke bare inngår dramatikk generelt i utdanningsgrunnlag for litteraturvitere. Ved Universitetet i Oslo er grunnboken i narrasjonsteori en bok som sammenligner fortellerteknikken i kjente romaner med ditto filmer. I alle fall i norske aviser ser man ofte de samme personene omtale romaner og film. Innenfor kriminallitteraturen er mange forfattere inspirert av dramatikk; både på alvorlig, kunstnerisk grunnlag, og som ukritiske etterplaprere av populære film- og TV-knep. En person uten kunnskaper om film- og annen dramatikk, vil i utgangspunktet være inkompetent som krimkritiker. Å kunne vurdere en litterær tekst vil også si å kunne vurdere det litterære grunnlaget for en teateroppsetning, radioteater, TV- eller kinofilm.
Det er heller ikke noe praktisk skille mellom skjønnlitterære forfattere og film/TV/radiodramatikere. Moderne dramatikere arbeider ofte med flere medier (Pinter, Stoppard, Shepard, Allen). Internasjonalt har både Nobelpris-vinnere og krimklassikere arbeidet med filmmanus (Faulkner, Hammett, Greene, Chandler). I Norge har vi i de siste årene både sett at teaterstykker har blitt TV-serier og at filmmanus er oppført på teaterscenen.
Nordisk produksjon av kriminalfilmer for kino og TV er ikke stor. Begrenser man utvalget til de produksjonene som er basert på originalmanus, er antallet svært lite. Setter man alminnelige «litterære mål» på kvaliteten, kan det gå år mellom hver gang det dukker opp reelle priskandidater. Om noen skulle frykte at trykte fortellinger blir utkonkurrert om dramatikken slippes til i Glassnøkkel-sammenheng, kan de slappe av det kommer ikke til å skje med det første...
Terje B. Hansen
Köbenhavn, 20. - 22. maj
Så er det næsten helt klart, det hele, og sådan ser det ud:
Fredag, 20. maj
15.00, Café Jonas, Landgreven 3 (lige i nærheden av Kongens Nytorv): Glasnöglen.
Nominerede forfattere som er til stede læser et par sider ur sine værker. Alle værker og kandidater præsenteres. Anton Koch Nielsen præsenterer kandidaterne, Kirsten Holst overrækker selve Glasnöglen. Vin, öl og snacks serveres.
19.00, Koh-I-Noor restaurant, Vesterbrogade 33. Indisk buffet.
Lördag, 21. maj
10.00, Det Færöske Hus, Vesterbrogade 17A: SKS-konference
10.00 - 10.30: Sniksnak, sammenkomst og palaver om alt og ingenting.
10.30 - 11.00: Katrín Jakobsdóttir, Island: Samfundsbilledet i de nordiske krimis
11.00 - 11.30 Bergljót Kristjánsdóttir, Island: Væk med klischee-erne! – kriminalliteratur vs. “skønliteratur” som bevarer av et samfundskritiskt literært syn - eller måske noget helt andet?
11.30 – 12.00 Diskussion om kriminalhistoriens rolle som samfundsanalyse og –kritik. Deltagere: Katrín Jakobsdóttir, Bergljót Kristjánsdóttir, + 1 eller 2 frivillig(e) fra Danmark/Norge/Sverige/Finland – hvem vil være med?! Og så alle vi andere som deltager, naturligvis, og har spørgsmål og bidrag til diskussionen…
12.00 – 13.00 Frokost – suppe, smørrebröd, vand, soda o.s.v.
13.00 - 13.30 Taavi Soininvaara, Finnland: Finske krimis - traditionen og udviklingen fra grundelsen av Suomen Dekkariseura i 1984
13.30 - 14.00 Raimo Salokangas, Finnland: Publicering og markedsföring av krimis i Finnland: Oversættelser vs. orginal finske krimis - hvordan går det og hvorfor?
14.00 - 14.30 Jógvan Isaksen, Færöerne: Den færöske krimi.
14.30 - 14.45 Kirsten Holst, Danmark: AIEP's næste årsmöde i Merida, Mexiko
14.45 - 15.15 Pause. Kaffe, thé, kage o.s.v.
15.15 - 16.00 (ca...) Marianne Peltomaa (Finnland), Anders Roslund og Börge Hellström (Sverige), Henning Mortensen (Danmark) Ævar Örn Jósepsson (Island): Paneldiskussion: At skrive krimis i nutidens Norden. Diskussionsleder önskes stadigvæk!
Fredag, 20. maj
15.00, Café Jonas, Landgreven 3 (lige i nærheden av Kongens Nytorv): Glasnöglen.
Nominerede forfattere som er til stede læser et par sider ur sine værker. Alle værker og kandidater præsenteres. Anton Koch Nielsen præsenterer kandidaterne, Kirsten Holst overrækker selve Glasnöglen. Vin, öl og snacks serveres.
19.00, Koh-I-Noor restaurant, Vesterbrogade 33. Indisk buffet.
Lördag, 21. maj
10.00, Det Færöske Hus, Vesterbrogade 17A: SKS-konference
10.00 - 10.30: Sniksnak, sammenkomst og palaver om alt og ingenting.
10.30 - 11.00: Katrín Jakobsdóttir, Island: Samfundsbilledet i de nordiske krimis
11.00 - 11.30 Bergljót Kristjánsdóttir, Island: Væk med klischee-erne! – kriminalliteratur vs. “skønliteratur” som bevarer av et samfundskritiskt literært syn - eller måske noget helt andet?
11.30 – 12.00 Diskussion om kriminalhistoriens rolle som samfundsanalyse og –kritik. Deltagere: Katrín Jakobsdóttir, Bergljót Kristjánsdóttir, + 1 eller 2 frivillig(e) fra Danmark/Norge/Sverige/Finland – hvem vil være med?! Og så alle vi andere som deltager, naturligvis, og har spørgsmål og bidrag til diskussionen…
12.00 – 13.00 Frokost – suppe, smørrebröd, vand, soda o.s.v.
13.00 - 13.30 Taavi Soininvaara, Finnland: Finske krimis - traditionen og udviklingen fra grundelsen av Suomen Dekkariseura i 1984
13.30 - 14.00 Raimo Salokangas, Finnland: Publicering og markedsföring av krimis i Finnland: Oversættelser vs. orginal finske krimis - hvordan går det og hvorfor?
14.00 - 14.30 Jógvan Isaksen, Færöerne: Den færöske krimi.
14.30 - 14.45 Kirsten Holst, Danmark: AIEP's næste årsmöde i Merida, Mexiko
14.45 - 15.15 Pause. Kaffe, thé, kage o.s.v.
15.15 - 16.00 (ca...) Marianne Peltomaa (Finnland), Anders Roslund og Börge Hellström (Sverige), Henning Mortensen (Danmark) Ævar Örn Jósepsson (Island): Paneldiskussion: At skrive krimis i nutidens Norden. Diskussionsleder önskes stadigvæk!
19.30, Passagens Spisehus, Vesterbrogade 42: Festmiddag. 3-rettet måltid, inklusive 1 fl. av husets rödvin/hvidvin (, eller 4 öl. Nærmere oplysninger om menuen kommer i maj. De som vil spise vegetarisk bedes melde det til mig i god tid. De, som vil drikke noget finere - og frem for alt dyrere - vin end husets vin, bedes söge det ud på forhånd via Passagens hjemmeside hvis det går, og melde det til mig, for at forenkle opgöret med restauranten efter middagen.
Söndag, 22. maj
11.00 Det Færöske Hus, Vesterbrogade 17A: SKS's årsmöde.
1. Mödet åbnes, ordförer vælges
2. Mödets sekretær vælges
3. Mödets gyldighed bekræftes - eller nægtes
4. Valg av revisorer
5. Mödets dagsordning stilles op for evtl. diskussion, ændringer eller akseptans.
6. SKS's sidste året - Ævar Örn Jósepsson, nuværende president, beretter
7. Revisionsrapport (revisorer i de forskellige lander bedes sende rapporter til Hans H. Skei umiddelbart!)
8. Diskussion og avstemning om ændring av paragraf 6 i SKS's "stadgar": Hvor der nu står: "SKS:s stora pris - Glasnyckeln -ges till den bästa skandinaviska kriminallitteräre verket under föregående år." Skal ændres til: "SKS:s stora pris - Glasnyckeln -ges till den bästa skandinaviska kriminallitteräre verket (utgivet som bok) under föregående år."
9. Medlemsavgifter diskuteres og avgörs.
10. SKS's konference og årsmöde i 2006 - hvem arrangerer det, og hvor finder det sted? (frivillige önskes...)
11. President vælges
12. Vice-presidenter vælges/konstateres
13. Revisorvalg
14. (Aktiv) Redaktör av Gränsfallet vælges...;-)
15. Övrige temaer
16. Snaps og på gensyn i ...?
Frokost serveres kl. 12.00 (smörrebröd, suppe, o.s.v.)
Såvel lördag som söndag bliver kaffe, thé, og vand tilstede for gæster hele tiden.
Jeg har allerede opdaget en fejl i dagsordningen - det kan så diskuteres under punkt 5, men jeg tror det ville være til stor fordel for os alle, hvis alle vice-presidenter kunne berette om virksomheden i deres foreninger det sidste året under punkt 6, alle efterfölgende punkter rykkes et nummer op.
Ævar Örn.
onsdag den 27. april 2005
SKS-webblog
Hej alle sammen og velkommen til SKS-bloggen!
Eftersom dette er bare et experiment kaldes det ikke Gränsfallet, vi får se hvordan det går det her og om det kan komme i stedet for vores nyhedsbrev eller ej - det kan vi måske diskutere når vi mödes i Köbenhavn i maj, og de, som ikke kommer, kan også gerne sige deres mening idet de skriver en komment her på bloggsidan.
Störste fordelen er jo, at den er interaktiv, og meldinger, meninger, idéer og nyheder kan sættes ind på löbende band - man behöver ikke vente indtil det næste nummer kommer ud - og det er jo en stor, ja, en enorm fordel, når det næste nummer slet ikke kommer ud, fordi den #%!# redaktören ligger bare og soler sig på Spaniens kyster...
Jeg tror at dette er kun en forlöbig lösning, jeg sigter på at sætte op en hjemmeside, en rigtig SKS-website så snart som muligt - er dér nogle frivillige derude som kan hjælpe med det?
I mellentiden er det måske slet ikke nogen dårlig idé, hvis I vil fölge med i hvad som foregår i SKS, at sætte denne siden ind i jeres favorites.
Jeg har overvejet at sende alle SKS-medlemmer brugernavnet og passwordet til denne blog, så at alle kunne skrive en meddeling når som helst, såvel for at spare mig arbejde, som for at göre det enklere og lettere for enhver at melde sig til, men efter samtaler med nogle experter er jeg blivet overtalt til ikke at göre det - det skal vist bare skabe kaos og uendelige problemer, siger de, og vil tvært imod koste mere arbejde for mig og ærger for jer. Så lösningen er, at hvis I har noget I vil at vi andre skal kunne læse her på bloggen, så skriver I e-mail til mig, og jeg publicerer det så snart jeg ser mailen. Efter det kan hver og en kommentere på den artikeln - eller meldingen, eller hvad vi skal kalde det, direkt her på siden.
Jeg håber I får nogen glæde og ikke mindst gavn av det her.
Ævar Örn.
Eftersom dette er bare et experiment kaldes det ikke Gränsfallet, vi får se hvordan det går det her og om det kan komme i stedet for vores nyhedsbrev eller ej - det kan vi måske diskutere når vi mödes i Köbenhavn i maj, og de, som ikke kommer, kan også gerne sige deres mening idet de skriver en komment her på bloggsidan.
Störste fordelen er jo, at den er interaktiv, og meldinger, meninger, idéer og nyheder kan sættes ind på löbende band - man behöver ikke vente indtil det næste nummer kommer ud - og det er jo en stor, ja, en enorm fordel, når det næste nummer slet ikke kommer ud, fordi den #%!# redaktören ligger bare og soler sig på Spaniens kyster...
Jeg tror at dette er kun en forlöbig lösning, jeg sigter på at sætte op en hjemmeside, en rigtig SKS-website så snart som muligt - er dér nogle frivillige derude som kan hjælpe med det?
I mellentiden er det måske slet ikke nogen dårlig idé, hvis I vil fölge med i hvad som foregår i SKS, at sætte denne siden ind i jeres favorites.
Jeg har overvejet at sende alle SKS-medlemmer brugernavnet og passwordet til denne blog, så at alle kunne skrive en meddeling når som helst, såvel for at spare mig arbejde, som for at göre det enklere og lettere for enhver at melde sig til, men efter samtaler med nogle experter er jeg blivet overtalt til ikke at göre det - det skal vist bare skabe kaos og uendelige problemer, siger de, og vil tvært imod koste mere arbejde for mig og ærger for jer. Så lösningen er, at hvis I har noget I vil at vi andre skal kunne læse her på bloggen, så skriver I e-mail til mig, og jeg publicerer det så snart jeg ser mailen. Efter det kan hver og en kommentere på den artikeln - eller meldingen, eller hvad vi skal kalde det, direkt her på siden.
Jeg håber I får nogen glæde og ikke mindst gavn av det her.
Ævar Örn.
Abonner på:
Opslag (Atom)
